Noen ganger skjer ting helt ut av det blå. Som den vinterdagen telefonen ringte mens jeg stod og skrelte poteter. En hyggelig dame i den andre enden presenterte seg og spurte om jeg ville stille til valg som styreleder i Norges Husflidslag.
Etter å ha fått klarlagt at hun faktisk ikke hadde ringt feil eller at det var en grov spøk ringte jeg først Høvdingen og så foreldrene mine og så ringte jeg tilbake og takket ja. Og så var det egentlig bare å vente i spenning uten å si det til noen flere før Landsmøtepapirene ble sendt ut noen måneder senere. Og tro meg - jeg hadde jo lyst til å si det til alle jeg så for jeg syntes det var så vanvittig stort at noen hadde tenkt på at jeg i det hele tatt skulle være egnet til et slikt verv.
Så kom landsmøtet 2018 og jeg ble valgt. Det tar litt tid å venne seg til en slik oppgave og jeg synes ikke alltid det var like lett å gå fra å være en helt vanlig kurslærer på besøk i lokallag til å være styreleder i tillegg. Burde jeg være mer høytidelig og oppføre meg mer styrelederaktig ( som hverken jeg eller noen andre vet hva innebærer)? Burde jeg strikke meg et par kofter av norsk ull, gå med norske klær, mene mer om saker jeg vanligvis ikke mener noe om? I det hele tatt brukte jeg ganske mye tid på å lure på hvordan dette ville gå og en gang i blant våknet jeg midt på natta og lurte på om jeg hadde blitt aldeles stormannsgal og kom til å bidra til organisasjonens død.
Og så falt brikkene på plass, litt etter litt. Jeg gjør så godt jeg kan. Jeg fniser på møter og det hender jeg blander sammen tall i presentasjoner. Det hender jeg glemmer et ansikt eller et navn, men gi meg litt tid og så faller brikkene på plass. Jeg har mine kofter og jeg har mine kampsaker. I tillegg har jeg lært mye, fått noen nye kampsaker og skjønt at det er helt fint å ikke være helt oppdatert på absolutt alt hele tiden. I tillegg har jeg ( og dette er litt uvant å si) innsett at jeg faktisk kan ganske mye selv om jeg fremdeles ikke kan hekle og jeg gleder meg fremdeles til å få tid til å gå på vevekurs.
Men mer enn noen annet har jeg innsett hvor viktig Norges Husflidslag er for meg. Her møter jeg mennesker jeg deler interesser og verdier med. Jeg møter tradisjonshåndverkere av ypperste klasse som har faget som næring, kursdeltagere som har en drøm om å leve av et fag eller rett og slett bare drømmer om å fullføre denne ene bunaden. Jeg møter mennesker som brenner for å jobbe med barn, eller med fagopplæring eller med organisasjonsarbeid. Jeg møter butikkansatte, husflidskonsulenter og de andre i administrasjonen som gjør en flott jobb. Og selvsagt - gode kollegaer i styret, kollegaer som har sin kompetanse, sine kampsaker og sin kjærlighet til husflid.
Og ofte tenker jeg at jeg er helt utrolig heldig som får lov til å være med i dette. Og ekstra heldig er jeg fordi jeg ble gjenvalgt som styrelder på årsmøtet i helgen og slapp å bli en one-hit-wonder.
Jeg er klar for en ny periode med husflid for fremtiden, nye venner, nye oppgaver og mye moro. Og selvsagt også litt bekymring for det er ingen tvil om at corona påvirker hverdagen til de aller fleste medlemmene og skaper ekstraarbeid i forbindelse med møter, kurs og andre aktiviteter.
