hobbyhåndarbeid

De halve korsstingene ( også kjent som gobelinsting) blir stadig flere, men det er mer på trass enn fordi det er stas. Situasjonen minner om da jeg gikk på ungdomsskolen og truet med å hoppe ut av vinduet på håndarbeidsalen hvis jeg måtte hekle så mye som en maske til. 

For tiden har jeg et par gode prosjekter hvor veien blir til mens jeg går og jeg fyller inn med sting og blader ettersom jeg synes det passer. Dette prosjektet blir stadig mer likt en marsipankake så jeg må nok stramme det opp med noen små kontraster etterhvert. Slike broderier er en kjærkommen avveksling fra bunadene og går inn i den fine, men sørgelig vanskjøttede, kategorien håndarbeid som hobby. Det blir det ikke alltid så mye av, det hender jeg er rimelig lei av å sy etter en god arbeidsdag.

Hvis du følger meg på instagram har du kanskje sett at jeg omtaler meg selv som periodestrikker?

Det går litt i rykk og napp og i år har jeg strikket altfor lite, så nå kjenner jeg at det er på tide å finne et nytt prosjekt.Problemet er bare at det indre termometeret er litt på villspor så jeg trenger helt klart noe som er lett å ta av og på. 

Jaja, det får bli en jakke. Helst en litt lang en med lommer og noen fine detaljer. 

Men det blir ikke i dag, for nå skal jeg pakke ferdig og kjøre til Raulandsakademiet for å holde kurs i Omsaum og tilpassing av bunad.  

Om å prikke og pakke

Noe av det fine med å lage prøvelapper som skal festes pent inn i en perm er 

at du ikke trenger å ha fullt fokus på vrangsiden.

I går laget jeg prikkemønster og forvandlet vaskerommet til produksjonslokale for broderimønster. Nå henger det påtegninger til tørk på alle snorer og stativ, mens jeg broderer ferdig modeller i ulike fargevarianter, teller tråder og lager planer. I løpet av høsten skal jeg ha innføringskurset både som helge- og kveldskurs og jeg er spent på om det samme opplegget vil fungere begge gangene eller om vi går tomme for arbeid underveis.

PS. Dette broderiet som inntil videre går under navnet alle pigger ute er ikke ment som modell, det er et resultat av planløs drodling med nål og tråd.

Siden sist

Innimellom, når det skjer altfor mye på kort tid og jeg ikke rekker/orker/prioriterer å blogge er det litt trått å komme i gang igjen. For hvor skal jeg begynne? Skal jeg fortelle om en fin helg i Barndommens dal sammen med hyggelige jinter og jubileum for videregående? Møter og møter? Kort og effektiv tur til Rauland for å debutere som lærer på Modul 1 på Bunadsopplæringa? Dyrskun i Seljord? Læreplanarbeid og nye frister? Kunder og kurssesongen som akkurat har startet opp?

Jeg tror vi nøyer oss med kortversjonen som er omtrent slik:
Jeg er utrolig heldig som får lov å være med på så mye spennende og får møte så mange snille, flinke og engasjerte mennesker. Dere som velger å bruke en dag, en formiddag eller en helg til å stå på stand for å spre et godt budskap eller arrangerer aktiviter for barn, dere som er vaffelstekere og loddselgere. Dere er så viktige og det er så hyggelig å møte dere. Og det samme gjelder dere som går på kurs, dere er med på å holde kulturarv og husflidstradisjoner levende og vitale. Hurra for dere og takk for at dere bidrar til at jeg kan jobbe med så mye morsomt.

Denne helgen har jeg holdt kurs i bunadbrodering i Oslo og oppdaget litt for sent at Oslo Maraton hadde forvandlet sentrum til en strengt bevoktet festning. Og til deg, frustrerte politimann som ble utsatt for en minst like frustrert frue lørdag morgen så mener jeg fremdeles at det å ivareta vår tekstile kulturarv og spre det glade bunadbudskap er såpass viktig at det burde gi fritt leide gjennom en sperring eller to.

PS. Der det er vilje er det vei og jeg fant et smutthull... Eller, aller først fant jeg en eldre herre med stor lokalkunnskap om småveier.

om å utfordre seg selv

Jeg har hatt et ganske lunkent forhold til korssting de siste tiårene. Korssting er fint, så lenge jeg selv slipper å sy dem. Men de siste årene har det begynt å dukke opp en del riktig så sveisne og ganske så moderne korsstingbroderier og jeg har kjent et gryende engasjement.
Så da jeg fant dette påbegynte prosjektet på et loppemarked valgte jeg å bla opp med et åpent sinn.
Nå har jeg sydd både blomster og blader og er godt i gang med den ikke veldig spennende bunnen.

Og ja, det er jo bare halve korssting så det går litt fortere enn når jeg må sy fram og tilbake og passe på at jeg ikke spidder tråder underveis. Og nei, jeg er ikke helt overbevist om at jeg kommer til å ha denne puta i sofaen i stua. Men jeg kommer nok til å prøve meg på et korsstingbroderi eller to igjen.
Det var faktisk ganske avslappende med all denne tellingen.

september

Hurra for høst og tette strømpebukser. Litt mindre hurra for tette luftveier. 

Jeg tråkler meg videre i programmet og synes at livet er riktig så fint.

Vurderer forøvrig å endre tittel til coach og justere timesatsen tilsvarende.
Mye av arbeidstiden går tross alt med til å gi folk et mer veltilpasset liv.

Ha en god helg!

 (med eller uten tette luftveier)