Hvorfor brodere?

Jeg kan ikke huske når jeg begynte å brodere. Nål, tråd og stoff var alltid innen rekkevidde og jeg la friskt og freidig i vei. Når jeg ser på noen av de første prosjektene mine ser jeg feil og mangler. Jeg ser for lange sting og for korte sting. Jeg ser trådsprang og tvilsomme festinger. 

Men jeg ser også en enorm glede over å kunne lage noe selv, sy en skjeløyd dukke med flette eller brodere et bokmerke. Jeg ser viktigheten av å ha materialer tilgjengelig fra tidlig alder og å få lov og tid til å gjøre feil og erfare hva disse feilene gjør med det ferdige produktet. 

Noen mener skolen må på banen og ta ansvar for håndarbeidsopplæringen. Andre mener hjemmet må ta ansvar. Jeg mener vi trenger en kombinasjon og at den oppvoksende generasjon trenger å ha håndarbeid tilgjengelig. Det er ikke nok å ha grunnleggende innføring på skolen hvis du aldri ser nål og tråd brukt i hjemmet. Og det er ikke nok å bli introdusert for håndarbeid hjemme hvis holdningen på skolen er at dette er unødvendig tidsbruk og at kreativ lek med saks, papir og lim er vel så viktig. 

Vi må gi våre barn en oppfatning av at håndverk og håndarbeid ikke bare er viktig for samfunnet men også for dem personlig. Og de må få erfare at håndarbeid kan være en kilde til glede og avslapning.

Og for å få til det må vi, foreldre, besteforeldre, tanter og onkler og andre voksne, legge til rette for gald bruk av nål og tråd ( og selvsagt spikkekniv, strikkepinner, hammer og spiker og andre fristelser).

Legg lista litt lavere enn du egentlig er komfortabel med og aksepter ujevne sting, skakt islåtte spiker og svette masker. Du kan øke forventningene gradvis og stille og rolig vise hvordan et greit arbeid kan bli enda bedre. 

Et broderi trenger ikke være stort, dyrt eller tidkrevende: Tegn et lite motiv på lyst bomullsstoff, tre et par nåler og sett i gang. Og når du er ferdig lager du kanskje et litt mer detaljert motiv, og enda et og vips sitter du der med en bunad i fanget og har det aldeles glimrende.

Verdens broderidag

Hurra for verdens broderidag!

Hurra for grunnsøm, kontursting, primhull, plattsøm, smøyg, attersting og forsting. 

Hurra for musetagger, franske knuter, grensting, sjattersøm og kryssesting med slyng.

Hurra for vestmannarenning, kniplingssøm, kjedesting og kryssesting uten slyng.

Hurra for tungesting, mille fleur og jernbanesøm.

Hurra for austmannarenning, korssting og holbeinsøm.

Hurra for  tråder  og stoff  i ull, bomull, lin og silke.

Hurra for tellesøm og fritt broderi.

Hurra for tradisjoner og fornyelse.

Hurra for gleden over godt håndverk og gleden over å lære noe nytt.

Hurra for alle som broderer!

Og hurra for alle de stingene jeg har glemt. I dag gleder vi oss over alle sting utenom blåknutene.

dagens plan

Det er så varmt at jeg med jevne mellomrom må se på et par av bildene fra i vinter og huske hvordan det er når det er snø overalt...
Jaja, det blir vel kjøligere snart. Inntil det skjer lager jeg prøvelapper til kurs, som er en fin oppvarming til litt større arbeidsoppgaver. Å rive ullklede i firkanter på 10x15 cm er ikke spesielt tankekrevende. Dessuten kan jeg stå, noe som er atskillig mer attraktivt enn å sitte med en ullstakk i fanget.
Og så leser jeg. I ettermiddag leste jeg de siste sidene av Gymnadenia og gikk til bokhylla for å hente Den brændende busk. Og mens jeg stod der kom jeg på at  den har jeg jo ikke...For av uklare årsaker manglet akkurat det bindet i den eska med Sigrid Undsets samlede som ble kjøpt på salg en gang ( og så var det ingen som oppdaget det før klagefristen hadde gått ut ). Så, i morgen skal jeg på biblioteket for å finne ut hvordan det går med Paul, Sunlight og resten av familien Selmer.

Ok, jeg vet hvordan det går. Men sist jeg leste disse romanene var jeg endel yngre og det er ofte fint å lese bøker på nytt og oppleve med en litt annen innfallsvinkel.

PS. Bare se på bildet, kjenn kulda krype innover og oppover og husk at om noen måneder står vi her og hutrer og fryser og gleder oss til sommer og sol.

Høstens kurs

Det blir noen kurs i løpet av høsten også, og her er en kjapp oversikt:

Brodere bunad, Oslo
Helgekurs , 21.- 22.september
Brodering bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med  broderiplansje. Kurset er fint for å komme i gang med bunadbroderingen eller gjenoppta et arbeid som har blitt liggende.

Montere bunad. Oslo
Helgekurs + to kvelder, 16. - 27.november
Montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster,  og sømforklaring. Kurset er fint for å komme i gang med bunadmonteringen eller gjenoppta et arbeid som har blitt liggende.

Brodering /montering av egen bunad, Asker
Dagtid, oppstart 16.september

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 

Brodering /montering av egen bunad, Asker
Kveldskurs, oppstart 16, september
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.

Kunststopping og lapping, Asker
søndag 20.oktober
Dette blir stas! Superflinke Hanne Beate Thomsen skal kunststoppe, jeg skal lappe og så bytter vi gruppe midt på dagen. Norges Husflidslag har Holdbart som satsingsområde og mange lokallag har reparasjon av klær på programmet.

Innføring i ullbroderi, Asker
Kveldskurs, oppstart tirsdag 8.oktober
Jeg har hatt dette kurset som helgekurs flere ganger, men i høst hadde jeg dessverre ikke noen helg til overs.  Kursopplegget blir det samme  - vi går gjennom en del av de viktigste stingene for bunadbrodering.

Innføring i ullbroderi / brodere egen bunad, Molde
Helgekurs 4. - 6.oktober
 ( lenke kommer )

Bunad; tilpasning og omsøm, Raulandsakademiet
Helgekurs 26. - 29.september
Bunaden er et stasplagg som du kan ha glede av hele livet, men da må livet passe:) På dette kurset får du hjelp til å sy om  eller tilpasse bunad enten til deg selv eller en som er tilgjengelig for prøving i løpet av helgen ( det er andre fine kurs på Raulandsakademiet denne helgen)

Kalligrafi og brodering til jul, Raulandsakademiet
Helgekurs, 31.oktober - 3.november
Dette blir spennende! Jeg skal holde kurs sammen med fantastisk flinke Borghild Telnes og vi skal lage julepynt i papir og stoff, leke med penne og blekk, nål og tråd. Best av alt - du trenger ikke forkunnskaper hverken i kalligrafi eller brodering.


Nå skulle jeg selvsagt vært fullt oppdatert på ledige plasser på de ulike kursene, men jeg vet dessverre ikke. Jeg holder kurs i husflidslag, og da går påmelding og all informasjon gjennom de ulike lokallagene og så får jeg beskjed enten når kurset er fulltegnet eller en - to uker før oppstart. Nå er det sommerferie og mange lokallag har sommerstengt. Det kan derfor hende det tar litt tid før du får svar ved eventuelle henvendelser.

For bunadkursene  er det en helt klar fordel med grunnleggende sømerfaring.  Jeg er jo jevnt over av den oppfatning at hvis du virkelig vil så får du det til, men det er liten tvil om at hvis du virkelig ikke kan sy og ikke har tatt i en synål på noen&tyve år bør du vurdere å gå et innføringskurs i ullbroderi eller søm først. Det er ikke hyggelig å sitte sammen med syv-åtte andre og føle at man ikke henger med, og det er vanskelig for kurslærer å gi deg den oppfølgingen du trenger. Mitt råd er derfor å legge lista litt lavt i første omgang og kanskje unngå å gå rett på komplett mannsbunad.


Og du, et siste tips: Norges Husflidslag har masse fine kurs og de fleste finner du i kurskalenderen på hjemmesiden. Hvis du savner noen lokallag der kan du klikke deg inn på hjemmesiden til det aktuelle lokallaget.

sommertips

1. Vær uthvilt!

Husk at etter en travel tid på jobben tar det tid å komme i feriemodus. Legg inn en dag til å ikke gjøre noe som helst før du i det hele tatt kan begynne å slappe av.

2. Legg vage planer

Noen synes planlegging er halve moroa. Jeg kan for eksempel bruke mye tid på favoritt-appene trainline.eu og trainline.uk for å lage fiktive reiseruter. Men samme hvor morsomt dette er og hvor godt jeg liker å ha bestilt hotell og planlagt mye av hva vi skal gjøre i løpet av en ferie så legger vi også inn tid til å ombestemme oss, tid til å ta en ekstra dag et fint sted eller ta den fjellturen en annen dag. Ferie er å ha god tid. 

Dessuten er det lite som er mer irriterende enn å plutselig ikke rekke alt som var planlagt eller måtte si nei til en hyggelig invitasjon fordi hele sommeren er spikret.

Og selvsagt - de aller fineste dagene er gjerne de hvor det ikke skjer så veldig mye.

3. Ta med lesestoff

Hittil i sommer har jeg lest Eilert Sundts praktbok om Husfliden i Norge. 

Nå står Sigrid Undset på lista. Jeg våknet en morgen og kjente at jeg trengte å lese Gymnadenia og Den brændende busk om igjen. I tillegg skal jeg ta med et eller annet særdeles lettlest. 

4. Ta med minst to håndarbeid

I fjor satt jeg på hytta i verste sommervarmen og strikket jakke. I år er jeg forberedt og tar med et pent og lett håndterlig skjortebroderi og et strikkeprosjekt av enkleste sort. Jeg trenger noe så ensformig som fjorten strikkelapper i hvit ull, 10 x 10 cm, og de strikker seg ikke selv.

Hmmm, kanskje jeg trenger et til? Vanligvis plukker jeg bare med litt broderitråd , noen stoffbiter og et par påtegna prosjekter og tar tiden og lyset til hjelp.

 5. Husk sprayplaster!

Kan ikke sies for ofte. 

Dropp alle gnagsårplaster og alle andre stalltips og bruk sprayplaster. 

Vask og tørk føttene og gi dem en god og grundig dusj på hæler og der du ellers får gnagsår. 

Sprayen stivner til en usynlig film og beskytter veldig godt. 

Ikke en gang jeg som har en egen evne til å pådra meg blodblemmer og oppgnagde sår får så mye som en vannblemme på hælene når jeg bruker denne metoden.

God sommer!

Dager i Tsjekkia, Terezin

Og helt til slutt reiste vi til Terezin. 

Byen ble brukt som konsentrasjonsleir og ghetto under andre verdenskrig og totalt ble mer enn 140000 mennesker sendt hit. Mange ble sendt videre til tilintetgjørelsesleirer, men rundt 33000 mennesker døde i Terezin. Siden mange familier bodde i ghettoen og oppholdt seg der lenge ble det etablert en del rutiner som etterlignet et normalt dagligliv. Det gjorde særlig inntrykk å se barnetegningene og se hvordan de har skildret omgivelsene de levde i og livet de drømte om å komme tilbake til. Hver tegning ble fulgt av informasjon om navn , fødselsdato og på de aller fleste dato for antatt dødsdato. Det ble noe av den samme forferdelige opplevelsen av den totale ondskapen som da vi var det norske Holocaust-senteret for noen år siden og jeg innså at ingen av oss fire ville vart mer enn et kvarter i Auschwitz. To var for gamle, to for unge, vi ville rett og slett blitt sendt rett i gasskamrene. Til da hadde jeg vel på en naiv måte tenkt at man kan bite tennene sammen, utholde det meste og det verste og komme seg gjennom. Men der, foran skjemaet med aldersinndelinger så jeg at det ikke var sånn, vi ville ikke hatt den muligheten. Slik var det også å se veggene fylt med barnetegninger, tegning etter tegning med håp, kjærlighet og minner. Tegninger som er de eneste minnene etter så ufattelig mange barn. 

Det er helt umulig å forstå hvordan noen kan bestride holocaust.

Dager i Tsjekkia, on the road

Punkvagrottene stod på besøkslista, men der lønner det seg å bestille billetter på forhånd...Det hadde ikke vi gjort, så vi måtte nøye oss med den litt mindre Katarinagrotten. I tillegg kunne vi anten gå opp langs en skogsvei i halvannen kilometer og så gå en smal og svingete sti opp på toppen eller ta et miniatyr-tog inn og gondol opp. Selv om jeg ikke er overvettes begeistret for gondoler, funikularer og lignende oppfinnelser var alternativet enda mindre fristende i sommervarmen... Det ble gondol ( og anspent selfie...)

            

Grottene som er en del av fjellkjeden Moravian Karst ligger like utenfor Brno, så vi overnattet der. Enda en fin by, enda flere fine murhus i pastellfarger i bykjernen og trikker som skramler over brosteinsbelagte torg. Glemte helt å ta bilder...Noen ganger når alt er vakkert blir jeg litt matlei og tenker at det sikkert er anda finere rundt neste hjørne og vips er byen besøkt og ingen bilder er tatt.

Neste sted derimot, der ble det flittig fotografert. For når man googler  weird hotels in the Czech Republic får du  opp Jested Tower, et nedlagt fjernsynstårn som altså er bygd om til hotell. Lang, smal og svingete vei opp og helt fantastisk utsikt. Lettere anspent i passasjersetet foran grunnet en mengde folk på sparkesykler i veien - hva ER det med sparkesykler i år? Alternativet til å kjøre opp var en særdeles luftig gondol som jeg var lite interessert i.

 

Fantastisk opplevelse, og helt enestående å oppleve solnedgangen fra toppen av et tsjekkisk fjell. Burde sikkert karret meg opp for å se soloppgangen også, men det ble med tanken. 

Og så kjørte vi til Karlovy Vary, byen som er kjent for spa og filmfestival og som også er full av pastellfargede murhus i bløtkaketradisjon. Ok, jeg drømmer om å bo i et slikt hus...Bare en sommer, eller en måned, eller en uke...Midt i en passe stor by, en passe stor leilighet med tregulv, dype vinduskarmer og en bitteliten ( eller litt større ) veranda. Lange gardiner som vifter i vinden mens jeg klaprer i vei på det som viser seg å bli en enestående fantastisk roman om livet og døden og kjærligheten og lukten av asfalt om sommer og snø om vinteren... Men ikke i Karlovy Vary. For selv om byen er fin og fjong holder det med en dag eller to.

Og ja, om noen kan tipse om denne helt ultimate leiligheten i den perfekte byen så er jeg lutter øre. Og selvsagt, den kan for eksempel godt være i Frankrike og ha et ærverdig konditori, en mølle ( fordi det er så fint) og hyggelige kafeer med uteservering under grønne trær som ikke drysser løv og små insekter ned i glasset. Som dere skjønner så er ikke dette et kjapt søk på google, her skal mange små puslespillbrikker føyes sammen. 

Dager i Tsjekkia, Kutna Hora

En av de første feriene vi hadde med Woody gikk til en fantastisk liten italiensk småby. Vi tok tog derfra til andre byer, badet og hadde en helt fantastisk uke. For noen år siden reiste vi tilbake, til en by hvor jernbanelinja var lagt om til sykkelsti og byen hadde blitt en skygge av seg selv. Dette er et av minusene med å reise tilbake til steder vi har gode minner fra...plutselig har alt endret seg og de gode minnene kan bli påvirket av nye opplevelser.

Etter noen dager i Praha hentet vi bil og satte kursen mot Kutna Hora, en liten by noen timer utenfor Praha.  Bykjernen er nesten uforandret, masse bløtkakehus i pastellfarger og historie overalt. Byen er bygd oppå en sølvgruve og var svært velstående i middelalderen. Nå er den liten og søvnig og tydeligvis et populært mål for dagsturer fra Praha ( veldig fint for oss som overnattet siden byen ble betraktelig roligere om kvelden)

Den gang da...jeg husker ikke hvordan vi kom i kontakt med de som leide ut et rom i andr etasje med utsikt til katedralen...men slik var det. Vi reiste på lykke og fromme og bodde privat eller i små pensjonat. Lurer forresten på om jeg skal klippe pannelugg igjen? 

 

Gamle katedraler for foreldrene og kunstmuseum for Queenie. Ferier har alltid inneholdt en del museer og severdigheter. Alt har ikke vært like populært og noen ganger har museumsbutikk eller -kafe vært hovedattraksjonen. Nå er det godt å se at vanen med å oppleve noe kulturelt har blitt videreført og at det er vilje til å finne egne steder å besøke.
Og forresten, særdeles dårlig bilde av plakat, men det er en veldig fin og skjematisk oversikt over de ulike prosessene i oppussingen. Veldig morsomt og lærerikt.

En av årsakene til at vi reiste til Kutna Hora den første gangen var at venninna hadde hørt om et særdeles spesielt kapell. Kapellet, eller beinkirken, i Sedlec er dekorert med restene av omtrent 40000 skjeletter som er dandert i ulike utsmykninger. Det høres grotesk ut og kunne sikkert blitt et skrekkabinett av gotiske dimensjoner og det er rimelig overveldende å bli møtt av en lysekrone bygd opp av hodeskaller og kragebein. Men overraskende nok er det et fint sted og selv om det var betraktelig flere besøkende nå enn forrige gang er stedet stille og rolig.


               

 Det var litt flere sperringer, litt flere Do not touch-skilt og forbud mot fotografering med blits denne gangen.  Egentlig helt fint, kulturminner skal tas vare på.

Dager i Tsjekkia, Praha

1993...Jeg husker oss som riktig så voksne og forstandige...Vi hadde vært samboere et år og skulle på vår første ferie. En venninne hadde vært i Tsjekkia og anbefalte billig øl og fine bygninger og vi bestilte enveisbillett på Kielferga, pakket bilen og satte av sted med kart og en vag plan.
I Praha kjørte vi til togstasjonen hvor vi raskt kom i snakk med en dame som leide ut rom, vi kjørte dit, leide rommet og innså at bilen ikke kunne stå i gata. Hun visste råd, ringte broren som var gatemusikant og vi kunne parkere bilen hos ham. Så, vi kjørte dit, etterlot bilen og tok trikk tilbake. Etter en uke reiste vi ut og hentet bilen før vi kjørte videre til Kutna Hora, Plzen og Karlovy Vary.
Jeg kan ikke huske at vi seriøst vurderte at bilen ikke kom til å være der da vi kom for å hente  den.
Da vi kom til Plzen viste det seg at betaling med kort og kontantuttak ikke var mulig etter bankens stengetid så vi måtte kjøre til Praha for å ta ut penger mens bensinlampa blinket lystig.

2019...Vi er definitivt voksne...Og med på ferien fulgte husets yngste, syttenåringen, mens eldstemann var hjemme og jobbet. Denne gangen fløy vi ned, var noen dager i Praha og leide så bil og kjørte rundt den siste delen av ferien.
Noen av de samme stedene ble besøkt men for å unngå overdose av memory lane la vi til noen nye steder også.

Så, hvordan ble gjensynet? Og var landet like fint som vi husket det?

Praha 
For en by...fantastiske hus, kunst, mat og stemning. Vi gikk og gikk, men kjøpte også 72-timers billett på kollektiv transport noe som hjalp i varmen. Det fine med å reise med ungdom er at vi kan gå litt hver for oss også, så da en ville på Teknisk Museum, en på Kommunistmuseet og jeg på utstilling om The mad Silkman kunne vil avtale sted å møtes og så var alle fornøyde.

Forrige gang klatret jeg til topps i tårnet med skjelvende knær og ventet på at alt skulle rase rundt meg. Nå var det nyoppusset og solid, og aller best - heisen fungerte. Men jeg gikk ned igjen altså!

Utsikten fra tårnet, Karlsbroen nede til høyre og borgen og katedralen til venstre. Byen er egentlig ganske liten, eller ihvertfall bykjernen, og det går fint å gå. 

 
St.Vitus-katedralen er et imponerende byggverk, og selv om det er vanskelig å oppleve noen sakral stemning når du havner midt i en guidet tur med amerikanske ungdommer så er det umulig å ikke bli imponert over kunsten og håndverket, de byggtekniske finessene og all kunnskapen som ligger i slike praktfulle bygg.

Jeg trodde Tittelen The mad Silkman hadde en sammenheng med løsemiddelskader grunnet stofftrykkene ekteparet Zika og Lida Ascher jobbet med...Men heldigvis viste det seg at Zika var en dyktig alpinist som fikk kallenavnet fordi han var så uredd i løypene. Historien er spennende: de forlot Tsjekkoslovakia før andre verdenskrig og etablerte seg i London. Firmaet leverte stoff til flere av de store motehusene og hadde også egne kolleksjoner. Jeg hadde ikke hørt om hverken ekteparet, firmaet eller utstillingen før vi stod og bladde planløst gjennom et stativ med turistreklame, men jeg er glad jeg fikk sett den ( Og ja, jeg kjøpte boka...På engelsk)

 Det er faktisk ganske trivelig å gå kveldstur sammen med en syttenåring også...

OK, denne er smal og sær...U Bulinu var nærmeste spisested og der vi inntok mange måltider i 1993. Menyen var nokså begrenset, det var mye smeltet ost, en hel del hermetiserte grønnsaker og pommes frites. Den siste kvelden flottet vi oss virleig og bestilte det aller dyreste på menyen og endte opp med en salig blanding av ost, pommes frites, hermetisert kål og midt inni - en kotelett.

Selvsagt ville vi tilbake!

Bygget er malt, dagens eiere overtok i 1998 og menyen er kraftig revidert. 

Strekene på menyen er antall øl...når vi satte oss til bords og bestilte første runde fikk vi en slik hvit papirlapp og så streket kelneren opp etter hvert. Denne ordningen så vi ikke denne gangen!

Husflid for barn

Forrige uke var det ekstra stas å klikke seg inn på facebook, for hver gang møtte jeg nye oppdateringer fra husflidslag som arrangerte sommerskoler for barn og unge. Bilder av glade barn som spiker, sager, vever, syr og strikker fylte feeden og budskapet var tydelig - her lærer barn håndverk og opplever mestringsglede.
I tillegg er det så fint at barna lærer at de ikke å ha de mest fancy redskapene og at de kan lage flotte skatter av stoffbiter, trestykker og små garnnøster. Og akkurat det er noe vi kan være flinkere til å huske -kreativitet kommer fra innsiden av deg selv ikke fra en ferdigpakket boks du kjøper i en hobbybutikk. Da jeg begynte å brodere tegnet jeg med kulepenn på hvit lakenlerret. Jeg spikket figurer av vedkubber og jeg var lykkelig når jeg fikk velge et par dukker med moulinegarn i manufakturen på Vågå Handelsforening.  Jeg tror ikke gleden mitt ville vært like stor om noen hadde gitt meg en pakke hvor jeg skulle følge en ferdig mal.

Noen husflidslag har også sommerskoler på slutten av ferien, klikk deg gjerne inn på ditt eget lokallag og sjekk tilbudet. Og i tillegg finnes det masse gode tilbud på kveldstid utover høsten -
Ung Husflid har mange gode tilbud og er et godt supplement til håndarbeidsopplæringen i skolen.

Broder din eigen bunad - ukeskurs

Bunader fra Øst-Telemark og Valdres, ikke brodert på dette kurset

Mandag pakket jeg bil og bag og satte kursen mot Raulandsakademiet for å holde ukeskurset Broder din eigen bunad. De to siste årene har jeg hatt dette kurset i en litt kortere versjon og jeg var faktisk ganske spent på hvordan det ville fungere som ukeskurs.
Det er tross alt ganske slitsomt å sitte så mye stille, og å brodere fra morgen til ettermiddag seks dager i strekk krever god rygg. Selv sitter jeg sjelden mer enn to timer sammenhengende og jeg så for meg skakkjørte deltagere og umotiverte sting utover uka.
Og hva skjedde ? I går kom jeg hjem fra en helt enestående uke. Fem damer har brodert lystig i vei på bunader fra Vest-Telemark, Oslo, Lundeby og Graffer. Vi har snakket om bunader, bunadhistorie, familieliv og litt av hvert annet.
Der jeg trodde dagene ville bli altfor lange og deltagerne ville kjede seg ble det heller lange dager med god tid til mengdetrening. Hvis det skar seg litt med en blomst hadde vi god tid og kunne unne oss luksusen i å sy kontursting en halvtimes tid for avveksling.
Det er lett å tenke at alt skal gå så fort, kjappe introduksjoner og påfølgende fordypning på egenhånd og mange etterspør kurs på youtube og videoer som kan sendes ut. Det kan fungere fint på noe, men det er noe helt eget med den direkte kontakten hvor vi kan se på forskjellen mellom høyre- og venstresving, diskutere hvorfor plansjen har runde blad mens påtegningen er spiss.
Plattsømmen er lik men likevel ulik på de ulike bunadene, og det finnes mange veier til målet. Dette er med på å bevare tradisjonen og opprettholde gleden ved å brodere bunad og forstå hvorfor vi har alle variasjonene som gjør bunadbroderiene så levende.

Og ære være kurssteder som Raulandsakademiet som har slike lange kurs hvor det er tid til fordypning i en verden hvor mye løses digitalt og ofte uten menneskemøter. Dagens tips er å stikke innom hjemmesiden deres og se om de har et kurs som passer for deg, enten i sommer eller helgekurs til høsten. Og om du synes dette blir i lengste laget kan du jo hygge deg med kurskalenderen til Norges Husflidslag. Der kan du søke sted og fagfelt og finne masse spennende i nærheten av der du bor.

Fortsatt god sommer, nå skal jeg pakke ut av bagen, fylle en koffert og sette kursen mot Tsjekkia. Praha, Kutna Hora, Karlovy Vary og hva nå enn vi måtte finne på. Jeg er spent på om vi finner igjen noen av stedene fra bilferien i 1993 eller om alt er forandret.