et hyggelig møte

Jeg var nitten - tyve år og gikk på sømlinje og målet var, som for de fleste andre som går på sømlinje, å bli designer. På den tiden gav storesøster meg en bok om designeren Elsa Schiaparelli, hun med skohatten, shocking pink og hummerkjolen. Hun laget de mest fantastiske designs og samarbeidet tett med kunstnere, blant annet Salvador Dali.
Jeg ble aller mest fascinert av broderiene hennes og den friske fargebruken, men det jeg også husker er historien om hvordan det hele startet- en strikket genser med sløyfe i halsen. Sløyfen var strikket inn som et trompe de l'oeil, altså et slags tredimensjonalt mønster.
På denne tiden strikket jeg mye, men fant aldri helt ut av hvordan dette hadde blitt gjort. Noen år senere oppdaget jeg Kaffe Fassett og hans måte å strikke mønstre på, men sløyfegenseren som ble vist på et lite svarthvitt fotografi i boka om Elsa Schiaparelli har jeg aldri helt glemt.

Og vet dere - i en monter i øverste etasje i Musee des arts decoratifs, lå den. Genseren.
Og jeg skulle så gjerne hatt et bilde med hele genseren, men akkurat da syntes kameraet at nok var nok og besvimte av mangel på strøm. Og dessuten, jeg tror jeg måtte stått på en stol eller klatret opp på kanten av monteren for å fått med hele og det gjør man jo tross alt ikke.

Dior - designer of dreams

 Noen tips hvis du vurderer å besøke utstillingen Dior- designer of dreams som vises i Musee des Arts Decoratifs i Paris frem til 18.januar:

1. Kjøp billetter på forhånd. Det er lang kø.
2. Beregn god tid og sørg for å ha fulladet kamera
3. Spis og drikk før du går inn, og ta av varm jakke. Det er veldig varmt i enkelte rom.
4. Hvis du tar bilder - husk å slå av blitzen. Hvis du ikke gjør det kan du risikere å bli skreket til på fransk tvers over et fullpakket rom. Og ja, det er fullt fortjent og helt på sin plass, men ingen liker vel å bli skreket til...Og da i tillegg på et språk du ikke er direkte stø på ( budskapet var imidlertid tydelig) Og ekstra sjokkerende etter en uke med en GPS-stemme som så please både titt og ofte.
5. Det er lang kø ute og veldig mange mennesker inne. Avtal møteplass i tilfelle dere kommer fra hverandre. Butikken er et fint møtested, den finner alle.
6. Og selvsagt - har du sjansen til å se denne utstillingen så bør du se den. Den viser motehuset Dior gjennom 70 år, med skiftende kunstneriske ledere som alle er behørig presentert. Vi får se fantastisk design, utrolig håndverk og ser hvordan moten har endret seg gang etter gang gjennom disse årene.

I likhet med utstillingen i London viste denne ikke bare  den ytre glansen i haute couture men presenterte også arbeidet bak, eller i, plaggene. Vi ser toiler ( de hvite prøveplaggene), broderiprøver, stoffprøver, skisser og notater og får et innblikk i alt som kreves av kunnskap for å drive et motehus. For det første synes jeg det er morsomt å se, men det er også gledelig fordi jeg håper dette viser en større respekt for arbeidet bak og de hendene som utfører detaljarbeidet.

London - Paris

Ok, så vi kom oss til London og fikk levert bilen. Og om vi noen sinne skal på bilferie i England igjen så tror jeg at jeg ville levert bilen i en oversiktlig by, som for eksempel Bristol, og tatt tog til London. Myyye mer avslappende enn å kjøre gjennom Londons turistfylte gater. Så ja, godt å å avslutte leieforholdet og sjekke inn på hotellet. Rett ved hotellet hilste vi på denne glade bamsen som stod og viftet seg i solsteiken. Vi var også varme, så vi tok en båttur på Themsen, til Greenwich hvor vi så på palasset, ekorn i parken og nullmeridianen. Det er det det heter?  Det utgangspunktet for tidssoner?

Den andre dagen i London vinket vi adjø til han som skulle hjem og overta ansvar for hus og hund slik at attenåringen kunne slappe av litt. Men før det rakk de andre London Eye mens jeg tilbrakte en velsignet stund i Westminster Abbey hvor jeg nerdet fritt mellom minnesmerker og gravsteder. Jeg har alltid likt historie, og etter noen år hvor jeg ikke var så veldig interessert i å oppsøke minnesmerker blir jeg en stadig større fan av å flette inn kunnskap der det er mulig.  

Og så gikk vi litt i butikker. Og for dere håndarbeidsinteresserte så kan jeg nevne at Liberty har bygd om håndarbeidsavdelingen sin. Og best av alt - de har ikke krympet den, den er større og bedre. 

Den siste dagen i London dro vi på Victoria&Albert Museum. Jeg skulle se utstilingen om motehuset Balenciaga, femtenåringen skulle enten på Natural History Museum eller tilbringe tid i kafeen på V&A ( gratis og lynkjapt nett). Men da vi kom frem viste det seg at utstillingen om Pink Floyd fremdeles stod, så da så hun den og jeg så på haute couture. Jeg tror jeg skal gi den utstillingen et eget innlegg. Det er den virkelig verdt. Men inntil videre - se den hvis du er i London ( ok, det innlegget kom i går...hodet er i feriemodus)
Så dro vi til St.Pancras, møtte to venninner med deres døtre som kom  fra Paris før vi sjekket inn og tok Eurostar til Paris.
Det gikk som en vind, bortsett fra innsjekkingen som var like omstendelig som på en flyplass, men vi gikk på toget midt i London og gikk av midt i Paris etter to og en halv time.  Raskt, lettvint og rimeligere enn fly. Vi reiste på økonomiklasse, det er omtrent som et vanlig norsk tog og det er ingen grunn til å betale flere tusen for litt bedre plass.



Vi hadde to dager i Paris. På den første dagen var jeg først hos Maison Sajou og kjøpte litt lintråd, og så hos Au Ver a Soie og kjøpte litt silketråd ( litt er muligens i overkant beskjedent). Og så gikk vi litt i butikker og så  - utstillingen om Maison Dior.

Enda en fantastisk utstilling, og noe jeg vil lage et eget innlegg om. Men for noen klær, for et håndverk, eller for noen håndverk. Den åpnet 5.juli og det var lange køer så hvis du planlegger å se den lønner det seg å forhåndskjøpe billett. Det burde vi gjort...

Vi reiste hjem om kvelden den andre dagen, etter å først ha tilbrakt noen timer i stoffbutikkene ved Sacre-Coeur, gått på kafe og konditori, fylt på med vann i varmen og gått på skyggesiden av gatene der det var mulig. Det var varmt, og alle gode forsetter om sminke og velstelthet forsvant som dugg for solen. 

Jeg er heldig som har en datter som blir med på museer og i stoffbutikker. Det er antageligvis ikke det hun har mest lyst til, men hun lærer alltid noe og så gjør vi selvsagt mye av det hun har lyst til også. 

Og resultatet av timene i stoffbutikk - det kommer i løpet av vinteren, i passe god tid før tiendeklasseballet.

Og nå skal jeg brodere

Balenciaga - shaping fashion

Cristobal Balenciaga ( 1895- 1972 )

Spansk designer som etablerte motehuset Balenciaga og drev dette fra 1937 - 1968.

Motehuset ble gjenåpnet i 1985 og har hatt flere kjente designere etter dette.

Balenciaga vokste opp i en liten spansk landsby og lærte grunnleggende sømteknikk av moren som var sydame. Senere reiste han til Madrid og tok utdannelse som skredder. Balenciaga var derfor en av de få store designerne som ikke bare designet plaggene men som også skjønte, og ikke minst visste, hvordan de skulle tilvirkes.

Han var kjent for plagg med fantastisk snitt og tilpasning og denne utstillingen viser mye av dette arbeidet. Blant annet er ideen med å ta røntgenbilder av plaggene genial fordi vi får se den innvendige konstruksjonen.  I tillegg ser vi hvordan mange av plaggene har fått fasongen sin ved bruk av snitt, legg, innvendige bånd og andre finesser. 

Utstillingen på Victoria & Albert Museum står til 18.februar og er vel verdt et besøk.

Edinburgh - London

I følge Google maps skal det være mulig å kjøre fra togstasjonen midt i Edinburgh til en togstasjon midt i London på  åtte timer. Nå tar de riktignok høyde for eventuelle forsinkelser grunnet kø, men jeg tror likevel ikke at de har brukt samme rute som oss...
Dag en:
Vi kom til Edinburgh om ettermiddagen, gikk i byen, så slottet, menn i kilt, menn med sekkepipe, menn som spilte sekkepipe, tok pariserhjul, spiste fish&chips og så den ene av de to pubene hvor J.K. Rowling skrev deler av Harry Potter og de vises stein.

Dag to:
Vi gikk vi litt mer, litt inn og ut av butikker, litt opp og end trapper og innom Scottish National gallery for å se Beyond Caravaggio - en utstilling jeg har hadde lyst til å se da den stod i London ( men altså, man får jo ikke sett alt).
Så hentet vi bil. Og ja, jeg hadde tenkt å kjøre litt jeg også. Venstrekjøring og greier - det må vel erfares det også. Men altså, leiebil med automatgir, som jeg ikke er vant til, og venstrekjøring...jeg holdt meg til strikketøyet.
Vi kjørte mot grensa til England, og overnattet i Kelso. Nå var ikke dette veldig planlagt, men siden jeg har gode leseminner om Ivanhoe ( som jeg i starten uttalte som det skrives) og Kenilworth var det jo hyggelig å tilbringe litt tid i en by med strekt tilknytning til Sir Walter Scott.



Dag tre
Vi spiste en omfattende engelsk frokost og kjørte over den engelske grensa. Deretter tråklet vi oss fram til et av de anbefalte stedene hvor man ser mest av Hadrians Mur, Housesteads. Her så vi både steinmur og rester av et romersk fort.
Deretter kjørte vi til Durham, og så katerdralen der og så endte vi i Scarborough. Nå påstås det at engelske badebyer er ved å få et sentimentalt oppsving. Jeg skal ikke mene mye om dette, men det er fremdeles mulighet for forbedringer her altså.

 

 Dag fire
Brontë Parsonage! jeg innrømmer glatt at når jeg får, eller tar, ansvar for å legge opp forslag til reiserute så putter jeg gjerne inn et sted eller to jeg har fryktelig lyst til å besøke. Som for eksempel barndomshjemmet til søstrene Brontë. Få forfattere er så spennende som disse tre søstrene, som fra en relativt skjermet tilværelse har skrevet bøker som fremdeles gleder nye lesere.
Og etter at alle entusiastisk hadde tilbrakt tid her kjørt vi over lyngheier i Yorkshire og jeg satt klistret til vinduet og drømte om et lite glimt av Heathcliff. Nåja, jeg er egentlig glad vi ikke møtte Heathcliff, han ville sikkert ikke likt turister.
Deretter dro vi innom en outlet og tilbrakte litt kvalitetstid der ( effektiv shopping er bedre enn seigpining gatelangs i storby) og så kjørte vi til Wales og Llandudno som var en fin liten badeby. Nåja, jeg vet ikke om veldig mange ble fristet til å bade for veldig varmt var det ikke.

 

Dag fem
Hittil hadde vi hatt latterlig flott vær, sol og blå himmel og bare noen symbolske skyer innimellom for å minne oss om at vi tross alt befant oss i Skottland og England. Men denne dagen, når vi skulle kjøre gjennom Snowdonia, da var det tåke. Ihvertfall helt til vi hadde passert Snowdonia og nærmet oss Aberystwyth. Da letnet det betraktelig og når vi gikk langs strandpromenaden og satt på piren skinte sola som bare det.
Vi var i Aberystwyth for nitten år siden og det er alltid spennende å komme tilbake til sånne små steder man har gode minner fra. Hit var det fint å komme tilbake, mye var som vi husket og mye var bedre og tydeligvis nyoppusset.

Dag seks
Enkelte i familien er mer begeistret for Top Gear enn andre, men alle hadde fått med seg at en av favorittveiene til gutta krutt er i Wales. Så, planen var å kjøre den, ta kule bilder og være superturister. Og så regnet det fra lavt skydekke. Helt til vi hadde passert fjellene og holdt stø kurs mot Bristol hvor Skins som enkelte andre i familien ser på ble spilt inn...
Og så kjørte vi til Bath for å stifte bekjentskap med Jane Austen, romerske bad og en og annen butikk.

Dag syv
Og så kjørte vi til London og leverte bilen.




Og London fortjener et eget innlegg.

Angående det å kjøre bil i Storbritannia så er jeg kanskje ikke den rette til å uttale meg, ettersom jeg satt ved siden av sjåføren og var selvutnevnt kartleser. Nå har jo den jobben blitt atskillig enklere takket være GPS og google maps, men noen må jo plotte inn adresser også...Og tro meg, ikke alle stedsnavn i Wales er like lette å stave. Men det jeg kan si, er at jeg er dypt og inderlig takknemlig for at Høvdingen er en stødig sjåfør og at vi kan komme oss rundt både på hovedveier og krøtterstier.
Og så kunne vi kanskje vært flinkere til å overstyre GPS-dama, som til tross for utsøkt høflighet tidvis sendte oss på ville veier som visstnok skulle være både smarte og tidsbesparende.