tirsdag 21. mars 2017

Herr Sinclair dro over salten hav


 Har du hørt om Sinclair og Skottetoget i 1612? Skotske leiesoldater som gikk i land ved Åndalsnes, plyndret seg innover i landet og møtte en ublid skjebne og noen særdeles ublide bønder i Kringen ved Otta i 1612? Lokale bønder organiserte seg, skaffet en lurspillende Pillar-Guri, en rytter sittende baklengs på en hvit hest og ja, skottene kom ikke lenger.
Dette hendte rundt 150 år før rutalivet ble utbredt i Nord-Gudbrandsdalen, og det er delte meninger om hvorvidt det er en sammenheng eller ikke. Jeg er av de skeptiske, men når jeg ser i denne boka, som jeg fikk for noen år siden, lurer jeg på om det kanskje har blitt liggende noen inspirerende kilter på et og annet stabbur...



Gjett om jeg er glad for at det overhodet ikke kan påvises noen inspirasjon fra den gilde klan MacMillan...




Denne brosjen i tinn fikk oldemor til 300-års jubileet for slaget i Kringen. 
Jeg har den på Systua men har ikke funnet noen naturlig anledning for å bruke den.
--------

Og helt til slutt; sangen om Skottetoget, skrevet av dikteren Edvard Storm
( født i Vågå 1749, død i København 1794)




Herr Sinclair dro over salten hav, 
til Noreg hans kurs monne stande; 
blandt Gudbrands klipper han fandt sin grav, 
der vanked så blodig en panne. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Herr Sinclar drog over Bølgen blå, 
For svenske Penge at stride; 
Hjælp dig Gud! du visselig må 
I Græsset for Nordmanden bide. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Månen skinner om Natten bleg, 
De Vover så sagtelig trille; 
En Havfru op af Vandet steg, 
Hun spåede Herr Sinclar ilde. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



``Vend om, vend om, du skotske Mand! 
Det gjælder dit Liv så fage; 
Kommer du til Norrig, jeg siger for sand, 
Ret aldri du kommer tilbake.'' 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



``Led er din Snag, du gitige Trold, 
Altidens du spåer om Ulykker; 
Fanger jeg dig engang i Vold, 
Jeg lader dig hugge i Stykker!'' 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Han seiled i Dager, han seiled i tre, 
Med alt sit hyrede Følge; 
Den fjerde Morgen han Norrig mon see, 
Jeg vil det ikke fordølge. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Ved Romsdals kyster han styrte til land, 
erklærte seg for en fiende 
ham fulgte fjortenhundre mann 
som alle hadde vondt i sinne. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede --



De skjændte og brendte der de dro frem, 
all folkerett monne de krenke 
og oldingens avmagt rørte ei dem, 
de spottet den gråtende enke. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Og barnet ble drept i moderens skjød, 
så mildelig det enn smilte, 
men ryktet om denne jammer og nød 
til kjernen av landet ilte. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Og baunene lyste og budstikken lød, 
fra granne til nærmeste granne 
og dalens sønner i skjul ei krøp, 
det måtte herr Sinclair sanne. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



``Soldaten er ude på Kongens Tog, 
Vi måe selv Landet forsvare; 
Forbandet være det niddings-Drog, 
Som nu sit Blod vil spare.'' 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



De bønder fra Vågå og Lesja og Lom 
med skarpe økser på nakken 
i brede bygd tilsammen kom 
med skotten ville de snakke! 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Tæt under Lide der løber en Sti, 
Som man monne Kringen kalde; 
Lougen skynder sig der forbi, 
I den skal Fjenderne falde. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Riflene Hænger ei meer på Væg, 
Hist sigter gråhærdede Skytte; 
Nøkken opløfter sit våde skjæg 
og venter med Længsel sit Bytte. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Det første Skud Herr Sinclar gjaldt; 
Han brøled og oppgav sin Ånde. 
Hver Skotte råbte, da Obersten faldt: 
``Gud fri os af denne Vånde!'' 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



«Frem bønder, frem i norske menn, 
slå ned, slå ned for fote!» 
Da ønsket seg skotten hjem igjen, 
han var ei rent lystig til mote. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Med døde kropper ble Kringen strødd, 
de ravner fikk nok at ete; 
det ungdoms blod, som her udflød, 
de skotske piger begræde. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Ei noen levende sjel kom hjem, 
som kunne sin landsmann fortelle 
hvor farlig det er å besøke dem, 
som bor iblandt Norges fjelle. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



End kneiser en Støtte på samme Sted, 
som Norges Uvenner mon true. 
Vee hver en Nordmand, som ei bliver hed, 
så tidt hans Øine den skue. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Edvard kan jeg skrive mer om en annen gang, men med sine Dølaviser fra 1770-tallet var han den første som skrev på dialekt. 

10 kommentarer:

  1. Ja, det kunne blitt svært fargerikt om det var en annen klan som kom :)
    Jeg er vokst opp "Ved Romsdals kyster", og i førlge trdisjonen la de til i nabobygda før de fortsatte opp dalene. Det har til og med vært Sinclair-spel der. Som jeg aldri rakk se...
    Og brosjen finner du vel bruk for etterhvert??

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, gjett om jeg er glad jeg ikke spretter rundt i gult og orange bunad:)
      Brosja skal nok få svingt seg ja, men det er litt for tung for kjoler og nåla er litt for myk for ullkåpe. kanskje jeg rett og slett må sy noe?

      Slett
  2. Ja, det er jo litt av en røverhistorie, men sikkert noe sannhet i den! Rondastakken har jo et rutaliv som likner umiskjennlig på skotske ruter, og inspirasjonen kom kanskje over havet den gangen? Og,ja, vi skal være glade for at det ble disse rutene, og ikke andre, grellere farger! Klem Cathrine :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Røverhistorie ja:) jeg vokste opp med den heroiske historien, hvordan bøndene beskyttet gård og grunn( og koner og barn) men det har vel blitt kommentert etterhvert at det var en voldsom råskap over bakholdsangrepet.

      Slett
  3. På vertshuset Sinclair, som ligger på Kvam rett før Vinstra, henger et digert maleri med motiv fra dette slaget. Jeg er etterkommer etter mange av de som falt og de som stod, så denne historien har fasinert meg lenge :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så spennende! Er du døl? Jeg har vært innom på Sinclair ( drakk kaffe der med en som ikke kjente historien bak navnet en gang, og han syntes det var blodharry på linje med navnene på enkelte Kina-restauranter....Vi fikk rettet opp i misforståelsen ganske raskt:)

      Slett
  4. Interessant lesning. Er selv av Romsdalsslekt og har beholdt etternavn/gårdsnavn derfra (selv om jeg er født på Bærum S og alltid har bodd her). Kjenner historien fra vertshuset som min far gjerne vil innom på vei til hytta. Skal la ungene få lese diktet!! (Det finnes en rutastakk fra Måndalen også - så det er vel mye rutastoff rundt i landet? Eller ikke? Vil gjerne vite mer!)...

    SvarSlett
    Svar
    1. "Fra ca. 1850 var rutastakken et populært plagg her i Romsdal. Den er bevart i flere fargevarianter. Romsdalsmuseets rutastakker er kopier av to drakter fra Måndalen, den ene i lilla rutet, den andre i grønt og rødrutet ullstoff. Til rutastakkene hører hvit skjorte, svart lue og forkle."

      Slett
    2. Så eg som er gift med ein måndaling, kunne htatt ein slags rutastakk! Men bunaden min er får nabobygda, Vågstranda, og har ikkje ei rute på seg.

      Slett
  5. Vibeke Fredrikke12. april 2017 kl. 09:31

    Jeg har familie med røtter i Gudbrandsdalen, så jeg har sydd noen Rutaliv og guttevester opp gjennom. Min søster bor i Målselv og da sønnen ønsket seg bunad til konfirmasjon, var det artig å se at herrevesten er helt lik vesten i Hufbrandsdalen, bare uten krage! Dialekten i Målselv har veldig mange trekk likt døl, så her snakker vi vandring til nord! :)

    SvarSlett