dagens tips: ikke snik i køa

Du vet, når du står bakerst i en milelang kassekø og det bare er en åpen kasse og det endelig åpner en kasse til. Hva gjør man da?
Veeel, jeg synes man bør la de som står fremst i køa fordele seg på de to kassene. Den som står bakerst trenger ikke stupe fram , kaste varene sine på båndet og se triumferende på oss som fremdeles stamper i kø.
Dette er teorien.
Her en dag stod jeg omtrent midt i en slik kø. Lett stresset siden det skulle dukke opp en ny  kunde om en halvtimes tid. Problemet er hva man gjør når ingen av de foran deg skifter fil. Litt på hæla som jeg var pilte jeg derfor frem, dumpet kaffe, druer og kaviartuber på båndet og hørte, mens jeg dro kortet, murring fra pen, eldre dame bak meg.
På vei ut kikket jeg på henne, og helt uten å være tankeleser så jeg at hun syntes jeg hadde oppført meg som et ubehøvlet svin.

Og ja. Dere vet jo hvordan det ender, ikke sant?
For dere kan vel tenke dere hennes blikk da det omtrent en halvtime senere viste seg at samme ubehøvlede svin skulle sy om hennes kjære bunad...

Moralen er: Oppfør deg pent. Du vet aldri hvem som flytter hjem og har blitt den nye lensmannen i bygda. Eller tannlegen. Eller neste kunde.
Huff.

smøygkurs

Smøyg er en en av de broderiteknikkene som kan takke vår norske bunadtradisjon for sin overlevelse. Vi er ikke et land som på noen som helst måte har brukt tid og ressurser på bevaring av broderi, og teknikker som smøyg, dobbel og enkel uttrekkssøm, grunnsøm og svartsøm ville nok vært små fotnoter i håndarbeidsbøker hvis de ikke fremdeles ble brukt på skjorter, forklær, stakker og hodeplagg.

I helgen har jeg undervist i grunnleggende smøygbroderi; vi begynte på relativt åpent stoff med grov nål, tykk tråd og lange sting og jobbet oss gjennom flere stoffkvaliteter og motiv i løpet av helgen.
Det er ingen sak å undervise når man, som nå i helgen,  har hyggelige og motiverte elever. Og i den anledning vil jeg gjerne oppmuntre flere til å
a: melde seg på kurs i smale teknikker slik at kursene blir gjennomført og teknikkene bevares
og
b: si ja til å holde kurs hvis du behersker en teknikk og blir bedt om å dele av din kunnskap. Økt kunnskap er dobbel glede og mennesker som frivillig bruker en helg eller et visst antall kvelder på å tilegne seg kunnskap er nesten uten unntak engasjerte og arbeidssomme.

Norges Husflidslag har satt i gang et prosjekt de kaller rødlista, der skal de skape bevissthet om utrydningstruede teknikker. Kan du en eller flere av disse teknikkene er du en ettertarktet kurslærer. Hvis du vil lære en av disse teknikkene er du en ettertraktet kursdeltaker og en potensiell fremtidig kurslærer!

Viktige spørsmål

Kjeks eller beger?  

Noen ganger er det usigelig godt å ikke behøve å ta stilling til så mye mer enn dette...Og for en gangs skyld kunne ende opp med kjeks, som er så mye mer voksent og uten-umiddelbart-ansvar-for barn-aktig. Med en softis i kjeks sitter du pent på en benk eller spaserer dannet. Et beger kan du sette fra deg på en flate og deretter svalestupe etter en unge på ville veier.

Men uansett om den nytes i kjeks eller beger, alene eller sammen med andre, sittende, stående eller gående - årets første softis er den beste. 

Og strøssel på jakka får du uansett...

Bare bla opp, opp og enda mer opp?

Jeg skrev i går om dette med at bunad ansees som styggdyrt. Og ja, selv om en bunad kan brukes i mange år og kanskje i flere generasjoner så handler det om mye penger når en komplett bunad skal i hus.
I går brukte jeg 28000 som pris for en komplett bunad. I dag skal vi se litt nærmere på hva dette innebærer, og hvordan du kan slippe unna med lavere pris uten å handle Kinabunad.
Jeg kommer ikke til å gå inn på eksakte summer i hvert punkt, siden dette vil variere.

Aller først, og dette er viktig: Planlegg!
Bunad er sjelden impulskjøp. Jada. Vi har vært borti kunder som insisterer på å kjøpe utstillingsmodellen kvart på stengetid 16.mai, men de er i mindretall.
Vi andre planlegger, vi kjøper litt underveis og fordeler utgiftene.

La oss si at du har en kommende konfirmant?
Dette vet du jo ganske god tid i forveien. Hva med å kjøpe materialpakken fire-fem år før, vel å merke hvis det ikke er en modell med fasongklippet liv. Kjøp skjortepakke, forkle og sjal når det passer. Hvis det ikke er samme stoff i alle plaggdelene kan du vanligvis fordele innkjøpene.

Er det opprinnelig en dyr linskjorte til bunaden og du mistenker at pikebarnet er langt fra utvokst - sjekk om det finnes et rimeligere alternativ i bomull. Det finnes alltid anledninger for gaver etter konfirmasjon også.

Bunadsølv må til. Men trenger hun absolutt alt? Sølvbelte på konfirmanter er helt unødvendig. Gode gamle stoffbelter er minst like fint der det er historisk korrekt, andre bunader er belteløse og fine. Tre søljer på spe og spinkel pike? Det er ikke sikkert det er plass, rett og slett. Begynn med to.
Og husk, sølv taper seg verdi. Det er trist og leit når det er innkjøpt , men du kan utnytte dette ved å handle inn i ordentlige bruktbutikker eller hos antikvitetsforhandlere. Arvesølv er fint, da kan man også kjøpe brukt.

Sko? Ja, kjøp gode bunadsko. Dette er sko du ikke går med så ofte, så ikke tro at de går seg til. De skal passe med en gang.

Strømper? Det finnes dyre bunadstrømper og ditto strømpebukser. Det finnes også rimeligere alternativ i kjedebutikker. Gå for høy tetthet og styr unna glans, glitter og annen pynt.

De fleste bunader har ytterplagg. Jeg anbefaler ofte å vente med trøya hvis kunden er konfirmant. Trøyer er vanskelige å sy om i særlig grad. Kjøp materialpakken når det passer og la den ligge.

Nå har vi snakket om innkjøpene, med utgangspunkt i at du skal lage noe selv eller få sydd hos en annen enn forhandleren du kjøper materialer hos. Men om du nå skal bestille hele bunaden ferdig et sted så vil det være bestillingstid og delinnbetalinger. Noe betales ved bestilling, noe ved prøving og noe ved henting. Dette kan gå over et år eller mer, og utgiftene fordeler seg pent utover et lengre tidsrom. Og den der sparekontoen, den kan like gjerne brukes til bunad som til mye annet.

Og til slutt:  sy selv da vel!
Finn et bunadkurs nær deg, meld deg på og skap noe du har glede av i mange år. Kanskje vil du brodere og montere alt selv? Kanskje vil du brodere, men ikke montere? Eller omvendt...
La konfirmanten knytte knutene på sjalet selv, eller sy perlearbeidene...

Bruk tiden på å planlegge og gjennomføre og gled deg til å se bunaden i bruk.
Og husk at bunad skal ikke handle om å ha mest penger, mest sølv og mest bling. Bunad handler om mye annet; tradisjoner, håndverk, tilhørighet. Sånn som er viktigere enn å bare være fin utenpå.

myter og meninger om bunad

Stort sett er det en fest å presentere seg som bunadtilvirker. De fleste oier og akker og synes dette må være en drømmejobb. Og deretter snakker vi om hvilken bunad de har.
Andre oier og akker og forteller hvorfor de aaaldri i livet kunne tenke seg å investere i bunad og enda mindre - gå med bunad.
I dag skal vi se nærmere på et par av disse utsagnene:

Jeg ser tjukk ut i bunad!
Nei, det gjør du ikke automatisk. Hvis bunaden sitter som den skal ser du ut som du gjør ellers.
Men, om bunaden er for liten eller for stor så vil den, i likhet med de fleste antrekk være lite flatterende for figuren din.
tenk deg om...Går du rundt på 17.mai og ser på folk og tenker tjukkeberte, tjukkeberte hvis du møter en bunadkledd dame med naturlig polstring? Sjansen for at du gjør det er nok ganske liten. Men om du møter samme dame skrudd inn i en glinsende og akkurat litt for liten kjole så vil du kanskje tenke at hun med fordel kunne brukt noe mer figurvennlig? Nå mener jeg ikke at de som er over størrelse avskrapt stolpe skal kle seg i heldekkende svart fra topp til tå, men avpass klær etter fasong.
Klær som sitter pent og er tilpasset kroppen din får deg ikke til å se feit ut. Helt sant.

Åh, bunad er sykt dyrt. 
Ja, bunad er en kostbar investering. Men det er en investering du kan ha glede av i mange år.
La oss ta litt enkel matematikk:
Bunaden din koster 28000 når du blir konfirmert som femtenåring. Du behandler den pent, holder deg stabil i vekt og trenger bare sy den om to ganger. Når du er 65 år gir du bunaden videre til barnebarnet ditt.
Hvis du har brukt bunaden din en gang i året vil den pr gang ha kostet deg kr 560
Og om du har brukt den 1,5 ganger hvert år blir summen kr 373, 33
I dette ligger klær fra topp til tå, inkludert sko og smykker.
Er det egentlig så ille? Og sparer du egentlig så veldig mye ved å ikke kjøpe bunad men heller kjøpe nytt antrekk hver vår?

Og så har vi selvsagt denne:

jeg liker ikke den lokale bunaden.
Jammen så velg en annen da vel. Tiden da alle ble boende i bygda er for lengst over og de fleste klarer med litt godvilje å oppvise en slektning fra en annen kant av landet eller i det minste en annen ende av dalen. Hvis du virkelig ikke liker den mest lokale bunaden kan du saumfare nettet etter gode alternativer, se og spørre på 17.mai, oppsøke slektforskere og jobbe litt med saken.
Og dessuten; med tanke på hvor mange telemarkinger det tilsynelatende bor i Osloområdet så er det imponerende at det fortsatt bor noen kvinner i dalstrøkene der i distriktet. Dette med tilhørighet har endret seg. Noen synes fremdeles det er kjempeviktig og riktig å velge bunad fra hjemme, andre er atskillig mer avslappet. Men uansett hva du velger - du skal ikke trenge å gå med dåpsattesten i lomma hver gang du bruker bunad.


Hva tenker du? Gode grunner for å unngå bunad, finnes det?
Og ikke si at det klør - underskjørt for damer, silketights for menn.

Tips og tanker om bunadsølv

Det nærmer seg i første omgang helg, men det nærmer seg også konfirmasjonstid og17.mai. 

Kort sagt - bunadsesongen står for døren. 

Kanskje har dere alt dere trenger av sølv og tilbehør til bunad og lurer litt på skikk og bruk og vedlikehold?

Eller kanskje skal dere komplettere noe dere allerede har, eller investere i helt nytt? 

Hvor mye sølv skal man bruke, hva er riktig til min bunad og hvordan skal dette oppbevares og stelles?
Hvem bestemmer hva som er riktig sølje til en spesifikk bunad, og kan arvesølv brukes?
Det er mange spørsmål også om denne delen av en komplett bunad, og jeg skal prøve å hjelpe;

Hvor mye sølv skal man ha?
Dette avhenger av bunaden din. Noen har tre søljer, andre bare en. Dette avhenger ikke bare av bunaden, men også av størrelsen på den som er inni bunaden. For eksempel: en velvokst dame i beltestakk fra Telemark har bringe nok til å ha de tre søljene man er mest vant til å se denne bunaden med. En sped liten konfirmant derimot, har sannsynligvis ikke plass til mer enn to - en liten i halsen og en større nedpå brystet. Da er det helt ok å vente med den tredje! Sølvprisene har steget endel hakk, og det går an å heller gi den siste sølja som gave ved en senere anledning.

Alle andre har sølvbelte, kan jeg også ha?
Det at majoriteten har noe er ikke ensbetydende med at det er riktig. I noen draktområder har bruk av sølvbelte vært utbredt blant gifte kvinner, men i store deler av Norge var sølvbelte en del av brudepyntingen. Disse beltene ble da lånt ut til gifteklare kvinner sammen med krone og annen stas.
Nå har mange velordnet økonomi og kan lett bruke tusenvis av kroner på belte. Slik endrer draktskikken seg, og selv om Fruen sjelden oppmuntrer til komplett belte ser man at trenden er slik. Sølv på midten skal det være, vel å merke hvis bunaden er av en modell der det er mulig. Sølv på midten på en Nordlandsbunad vil til evig tid være særdeles ugreit.

 Hva er riktig til min bunad?
Det er utarbeidet eget sølv til enkelte bunader, basert på gamle knapper, søljer eller med utgangspunkt i broderimotiv på selve bunaden. Andre har stedegent sølv som har blitt brukt gjennom generasjoner. En gang i tiden var det vanlig at håndverksvenner vandret fra sted til sted når de hadde fullført grunnutdannelsen. Slik spredte motiv og modeller seg, og spesielt på Østlandet ser man mange søljer som er til forveksling like.

Kan arvesølv brukes?
Svaret er ja, med visse forbehold. Forbeholdene avhenger litt av svaret ovenfor, men også av type sølv og type bunad. Noen bunader har forgylt sølv, andre hvitt sølv og andre igjen oksidert sølv. Noen områder bruker røde eller grønne steiner i søljene. Noen har store, massive søljer mens andre har lette små søljer med hengende løv.
Om du for eksempel har en fantastisk flott sølje fra Telemark passer den ikke veldig godt på en Råndastakk eller en Nordlandsbunad. Da kan det lønne seg å bruke arvesølvet til andre anledninger, det er ingen lov som tilsier at bunadsølv ene og alene brukes til bunad.

Hvordan skal jeg oppbevare bunadsølv?
Pakk det pent inn i en frysepose av gjennomsiktig plast. Sølv oksyderer ( blir svart) i kontakt med luft. Hvis du har fastsydd sølv på bunaden, knapper, maljer eller spenner på livet, kan du lirke litt gladpack rundt disse delene.

Hvordan steller jeg bunadsølvet?
Aller først, har du noensinne vurdert å bruke sølvdipp på sølja? Glem det! Slike blandinger er kruttsterke og sliter på sølvet. Dessuten tar den med seg alt. Noen søljer er oksidert for å gi skyggeeffekt, altså er de svartere inni kruller og hjørner. Mye av dette vil forsvinne etter en runde med dipp, og det koster mye å få ordnet opp i dette. Det er bedre å ha en litt svart sølje enn en som er helt hvit.
Hvis du har en veldig sliten sølje kan den leveres inn til gullsmeden for oppussing. De kan vanligvis også erstatte manglende deler. Her gjelder det å være ute i god tid, gullsmeder har også høysesong og tar heller i mot i januar enn mai.
Hjemme kan man for en rimelig penge stelle pent med slitent bunadsølv:
bruk lunkent vann og litt zalo, dypp eller la sølvet ligge i dette et par minutter og klapp det så tørt med en gammel t-skjorte eller annen tekstil som ikke loer. Til slutt blåser du forsiktig med hårføner slik at alle hjørner og svinger blir tørre ( bruk svak varme og hold avstand)

Og til slutt, tre oppfordringer i disse glade forbrukstider:


Kjøp brukt
Det finnes seriøse bruktbutikker som selger bunadsølv. ta turen innom og se om du finner noe fra ditt draktdistrikt. Sølv har den leie uvanen at verdien synker fort, og ved å lete gjennom en skuff eller to i en bruktbutikk kan penger spares. Det finnes også nettsteder hvor man kan gjøre gode kjøp. Det er hverken skammelig eller flaut å tenke økonomisk.

Tenk langsiktig
Mange gir bunadsølv i dåpsgave, og de ørsmå barnesøljene er supersøte. Men har du tenkt på at de minste halssøljene/halsknappene for en voksen passer fint som sølje for et barn? Hvis du heller gir en voksen halsknapp kan den brukes som brystsølje når mottakeren er liten og så flytte opp i halsen når hun er voksen. Slik gir du en gave som varer.

Til konfirmanten
Snakk med familie og faddere. Kanskje har noen lyst til å gi en sølje, veskelåsen eller et par mansjettknapper i konfirmasjonsgave? Mange blir oppriktig glade for å få tips om hva ungdommen ønsker seg, for det er ikke alltid lett å tenke ut det på egen hånd....Snakk med konfirmanten om hva ting koster, gi deler av draktsølvet til jul eller fødselsdag og la de forstå at dette er kostbarheter man steller pent med og har glede av i mange, mange år. Ikke at man skal bryte alt ned i kroner og øre, men gi dem en grunnidé om at en bunad ikke kommer rekende på ei fjøl.

PS: Hvis du synes det er noe kjent ved dette innlegget så er det et bevis på at du er en trofast leser med god hukomnmelse. Innlegget ble først publisert 6.mai 2011. Men jeg synes fremdeles det inneholder gode tips om stell og anskaffelse av bunadsølv og velger derfor å resirkulere det. 

den store vaffeldagen

Lukten av nystekte vafler. 

Minnene om sommerjobben på en fjellstue, storesøster i resepsjonen, ellevill fnising bak kjøkkenets svingdør, kaffepauser på kjøkkentrappa, sene kvelder, tidlige morgener. Sitte på ryddetralla og spise fersk vaffel med rømme og syltetøy og slarve med kokkene. 

Det var før svenskene overtok alle serveringsjobber og mens somrene var fulle av uante muligheter og valg som ville påvirke resten av livet ( uten at vi reflekterte særlig mye over det ). Det var før mobiltelefonene og den ene automaten i resepsjonen var det noen ganger så lang ventetid på at vi like gjerne kunne sykle noen kilometer til neste fjellstue for å avtale helgens festligheter.

Det var tidligvakt med frokostansvar og det var seinvakt med treretters og hvite duker. Det var midtvakt, og varmbad og kjøttkaker, rømmegrøt, husets røde, og folding av servietter. Det var skyllebøtte til grisen og det var en lyslugget NAF-sjåfør. Og det var, uansett hvilken vakt du hadde, vafler som skulle stekes.

Mange vafler. For alle som ferdes i fjellet vil på et eller annet tidspunkt bli grepet av det brennende og altoppslukende behovet for ferske rømmevafler med syltetøy.
Vi stekte og stekte. Laget ny røre og stekte enda mer.  Og så er det sånn da, at testvaflene kan man ikke selge. De første platene, de som blir litt ujevnt stekt, litt lurvete i kantene, litt seige i midten. De som ikke er fine nok til å legge på fat men for fine til å sende til grisene.
Og hva gjør man med  de?
De spiste vi selv...

Hvor lurt det var skjønte vi vel først på slutten av sommerferien, når vi skulle ut av serveringsantrekk og over i vanlige klær...

Det tok noen år før vafler ble godt igjen. 

male med tråd

De første stingene, fargene som en etter en skal føyes sammen i en helhet. 

Sting etter sting som skal bli blomster og blader.

Hvite linjer som skal dekkes, flater som skal fylles med plattsøm og grunnsøm. 

Colouring by numbers kan man kanskje kalle det. Her er det ikke spillerom for fantasien eller rom for egne innfall. Plansjer og bilder forteller detaljert hvor hver farge skal plasseres. 

Det er en drøm som hentes fram i ny og ne om å en gang male med nål og tråd, helt uten mal men likevel med mening. Jaja. Det blir ihvertfall ikke før 17.mai.

Åh ja, den dagen ja

Hva gjør deg lykkelig? Hva er på din liste over hva som gjør deg glad, lykkelig, harmonisk og får the warm & fuzzy feeling?

Nei, nei. Du trenger ikke dele det her, men tenk på det; hva gjør deg lykkelig? Og når du har kommet på noe som gjør deg lykkelig; tenk på dette - hvor ofte gjør du noe selv for å oppleve dette?

Noen blir lykkelige av å gi andre komplimenter, ros og likes. Noen blir lykkelige av å beine Birken. Noen blir lykkelige av å være med familie og venner. Noen blir lykkelige av å lage god mat, eller spise god mat. Noen blir lykkelige av å delta i debatter.

Noen trives aldeles glimrende i eget selskap mens andre trenger mennesker rundt seg for å blomstre.

I dag, på det som tydeligvis er den offisielle lykkedagen har jeg en oppfordring til dere:

Ikke bruk så mye energi på å tenke på hva andre blir lykkelige av. Fokuser heller, innen rimelighetens, nestekjærlighetens og allmenndannelsens grenser, på din egen lykke.

Og om du også misset hele eller det meste av lykkedagen - ta den på etterskudd. Det går sikkert helt fint. 

Klippe, klippe

Først: tegne opp alle mønsterdeler på papir, markere trådretninger, snitt, knapphull og lommeåpninger.

Så: Gjøre eventuelle tilpasninger basert på kundens mål

Deretter: Klippe ut

Kaffepause med twist

Etter pause:

Plassere mønsterdeler på ullstoff. Ta bort de som ikke skal klippes i ullstoff. Flytte litt hit og dit for å utnytte stoffet. Feste med knappenåler og klippe.

Så: Sorter deler i hauger;

en til trøye, en til knebukse og en til delene som også skal klippes i for.

Deretter klippes foret. 

Kaffepause med twist

Det begynner å bli skralt med knappenåler. På denne tiden av året kan man knapt nok ha for mange knappenåler, det blir tomt uansett.

Derfor; flytte om på det som er ferdig klippet slik at det er nok ledige knappenåler til å klippe vesten.

Vesten klippes på samme måte, noen deler i ullstoff, andre i for. 

Til slutt blir alle bunker med biter båret fra kjøkkenbord til systue, kjøkkenbordet blir vasket, gulvet støvsugd  ( ullstoff loer noe avsindig) og ideelt sett kan man begynne å sy sammen diverse biter.

Eller? 

Man kan jo alltids ta en liten twistbit først, og resten av kaffen...

Det er nemlig ikke alltid egenpremieringen blir tatt ut i sting.   

Egenpremiering

Det er fremdeles ikke spesielt morsomt å sy korssting...

Kanskje blir det aldri noensinne morsomt å sy korssting. Nå er det ikke et mål i seg selv at absolutt alt skal være morsomt, men man trenger jo ikke oppsøke ren kjedsomhet i tide og utide. 

Men for å øke fremdriften har man innført egenpremiering; 

En time korssting = en halvtime plattsøm.

om å holde sykurs

Kursene i generell bunadsøm er greie på den måten at når deltakerlistene kommer så har de en egen kolonne hvor deltakernes prosjekt står. Selvsagt kan jeg få litt høy puls hvis det er teknikker jeg ikke har vært borti på en stund eller bunader som mangler monteringsanvisning og relevante plansjer. Men i verste fall er jeg ærlig om kunnskap som ikke er helt tipp-topp og passer på å hele tiden ligger omtrent en uke foran eleven.

Sykursene derimot, der vet jeg ikke hva jeg får. Noen tar kontakt på forhånd og spør om de kan sy det ene eller det andre, men stort sett er det ganske åpent og dermed ganske spennende. 

Som nå;

en elev ville sy bukser til seg selv

en elev vil gjerne sy kjoler til døtrene

en elev oppdaget at det nyinnkjøpte dusjforhenget var for langt og innså at den slags bør man kunne fikse selv

en elev vil rett og slett slutte å skule olmt på symaskina

Og de fleste vil egentlig bare begynne å sy. Enten fordi de sluttet med det for mange, mange år siden eller fordi de støtt og stadig tenker at det å sy må da være mer enn hva man lærte i grunnskolens håndarbeidstimer. 

Mine sykurs er basert på ideen om at de fleste er mer motivert for å sy noe de har lyst til å sy enn noen jeg synes de bør sy.  

Kanskje ville det blitt roligere og mer forutsigbart hvis vi først brukte en time på prøvelapp rettsøm, sikksakk og blindsøm for deretter å gyve løs på glidelås, stikklomme og belegg. 

Men om du for eksempel har meldt deg på et kurs og ønsker å sy et enkelt skjørt med strikk i livet så trenger du ikke glidelås og belegg. Ihvertfall ikke på dette kurset.

Neste kurs derimot, da har du sydd mange nok skjørt og vil sy noe annet. 

Jeg bruker heller ikke mye tid på felles undervisning den første kvelden. Det har jeg gjort. Men det eneste deltakerne vil, er å begynne på sitt eget prosjekt. Så da gjør vi det. Vi snakker litt, jeg forteller kanskje litt om min vei fra umotivert elev på sømsalen til å bli hun med to svennebrev og et ønske om å motivere andre til å oppleve gleden ved å sy.
Og når jeg er ferdig forteller elevene hva de vil sy og hvorfor. Og så begynner vi.

Noen skal begynne med å tre symaskina for første gang. Noen skal sy sammen en ferdigklippet skopose. Noen skal tegne av og klippe ut et mønster, feste delene på stoff og klippe.  

Noen øver på knapphull og finner ut hva de forskjellige føttene, knottene og knappene på maskina er. 

Jeg vet hvordan jeg vil at en søm skal se ut. Jeg vet at et plagg med rette sømmer, pent sikksakket sømmonn og nedsydd belegg holder seg bedre i bruk og vask enn et plagg som er en lurvehaug inni.
Jeg vet at sømmer må festes og at knapper i ytterplagg syes i med sterkt tråd.
Alt dette kan jeg fortelle. Men jeg må også fortelle hvorfor det skal være slik, slik og ikke slik.
Argumentet om at det skal være pent på vrangen e rikke godt nok. Det skal være pent på vrangen fordi rette sømmer er lettere å stryke ut og de drar seg ikke i vask. Korrekt sømmonn øker plaggets slitestyrke og levetid fordi sømmene ikke rakner i bruk og alle synlige sårkanter skal sikksakkes ( som også heter kastes over eller overlockes ) for at de ikke skal trevle seg opp og dermed bidra til at sømmene rakner.
Jeg tror på å motivere ved å forklare årsaken bak de ulike løsningene og å ufarliggjøre symaskinene.
For som jeg sier; det er du som er sjefen, symaskina løper ikke etter deg og slår deg. Og om du havner på ville veier, slå den av, nullstill alt og begynn på nytt. Du er sjefen.


Og ja forresten;
dusjforhenget er forkortet og hengt opp.

Morsinstinkt

Vi har en følelse av at Laika begynner å bli mer enn moden for valper... 

Men lenger enn til postkassene får hun ikke gå med Tigergutt. For det første fordi hun glemmer det egentlige formålet med turen, eller kanskje hun rett og slett opplever det mange andre mødre erfarer- at det ikke alltid er så lett å gå på toalettet når man har småbarn. 

Men den egentlige grunnen er vel at ingen av oss synes det er veldig stas å lufte hund med kosedyr.

Helgen forøvrig brukes på kurs, sy et enkelt plagg. Mer om det i morgen. 

sol, sol, sol

Jeg tror kanskje jeg liker våren aller best! 

Altså, sommeren er fin den. Da kan jeg bade, og se på sauer ( holder avstand altså, sauer er skumle klumper). Jeg kan snike is og det grilles over en lav sko både her og der. 

Høsten er også fin. Det går fremdeles an å bade, jeg kan hjelpe Høvdingen på jakt og det er fremdeles mulighet for litt grilling. Jeg er veldig positiv til ventepølser!

Vinteren ja, åh ja. Vinteren er fin. Ligge inne, foran peisen, på et skinn eller i en kurv. Ikke noe bading, ikke noe jakt, ikke noe forventninger til at jeg skal gjøre noe annet enn å dra flokken ut på tur med jevne mellomrom og varme senger på kalde kvelder. Jeg liker vinteren.

Men våren dere. Våren er best! Snøen smelter, det dukker opp alskens rare, fine, spennende og skremmende lukter overalt. Ja, jeg kan holde på i timesvis med å snøfte og grøfte og undres over hvem det er som har tråkket og trippet i min hage. 

Og den første salige rulle-rundt-opplevelsen ute, når steinene er bare og solvarme og jeg bare kan rulle og rulle og rulle mens matmor drikker kaffe og knipser bilder. 

Vet dere - livet er bare såååå bra altså!

Laikakooooz!

PS. Jeg ser det er enkelte som hisser seg veldig opp over brune klatter og visittkort i veikanten. Helt enig! Bæsj er æsj! 

Dagens blomster

rote-rundt-dager og annen luksus

Det å jobbe hjemme kan by på mange problemer, eller utfordringer som det vel skal hete i vår politiske korrekthet. Det er lett å gå i fella og putte inn litt klesvask, litt kaffeavtaler med venninner, en utviklingssamtale eller storhandel av mat i det som defineres som normal arbeidstid.
Ikke nødvendigvis fordi man ikke har noe annet å fylle arbeidsdagen med, men fordi hverdagen går lettere opp hvis noen i familien legger inn en liten økt midt på dagen av alt det som vanligvis skjer på ettermiddag/kveld når alt annet av kjøring, lekselesing, middag og annet også skjer.
Så kan du kanskje si at alle familier der begge jobber utenfor hjemmet klarer dette og aleneforeldre klarer også dette uten å ende med total kollaps og påfølgende sykemeldinger. Så ja, det beste er å skille på lønnet og ulønnet arbeid. Og selvsagt er det mulig. Aller enklest er det i teorien...
Men vet du, det er lett å anta at den som jobber hjemme kan gjøre litt ekstra i løpet av en arbeidsdag. Og dessuten - jeg bruker aldri tretti minutter på å spise formiddagsmaten min alene, så jeg kan like gjerne sette på en vaskemaskin eller gjøre noe annet vettugt når jeg har pause ( istedenfor å vake rundt på facebook ). Så da blir det sånn.

Og sånn er det, det ene veies opp mot det andre. Balansegangen for å få jobb og familie til å fungere er hjertelig og smertelig til stede også for de som jobber hjemme. For, det at du er i huset når barna kommer hjem fra skolen er ikke alltid ensbetydende med at du er tilgjengelig. Noen dager har du tid til den gode samtalen, gjennomgang av ukeplan og en kopp te ved kjøkkenbordet. Andre dager har du definitivt ikke tid til hverken hei eller hadetbra.

Men midt oppi det hele har jeg følgende råd til dere som vurderer å starte eget firma hjemmefra. For jeg er vel ikke den eneste som har valgt å flytte arbeidsplassen hjem nettopp for å få hverdagen til å gli lettere?

Tillat deg en real rote-rundt-dag en gang i blant. Ikke nødvendigvis en i uka, det blir dyrt, men en i måneden, mandag etter jobbehelg eller en annen løsning. Har du jobbet to kvelder kan du kanskje ta fri en formiddag og få unna alle slike telefoner som må tas i arbeidstiden, fjerne sånne flekker som krever dagslys fra stueveggen, møte en venninne, få unna finvasken og gjøre litt forskjellig annet av det som man egentlig ikke kan tillate seg å gjøre i arbeidstiden men som rir deg som en mare hver gang du går gjennom kjøkkenet, stua, gangen eller et annet rom i huset..
For tro du meg - de dagene er gull verdt.
Og når du har hatt en sånn dag, kall den rote-rundt eller hit&dit-dagen eller hva som helst, får du gjort så mye mer neste dag. Rett og slett fordi den andre huskelista på mirakuløst vis har blitt mye mindre og du føler deg helt på høyden igjen.
Og det som er viktig her, er ikke at du skal sulle rundt og gjøre alt mulig hele tiden. Nei, det viktige er at du skal sette av tid til å gjøre dette andre, det som stjeler tid og energi når det ikke er gjort og som knapt nok synes når det først er gjort.

tømme blomstervaser blant annet...selv om vi for tiden prøver å innbille oss selv at halvdøde tulipaner kan sorteres som en installasjon og dermed defineres som kunst.

At the end of the day

Mandagene går som en vind med kurs i generell bunadsøm fra 10 - 14 og 18 - 21.

Innimellom der kan man legge inn en utviklingssamtale, innkjøp av mat, middagslaging og  ditto spising, hyggelig samtale om verdien av å gjøre lekser og selvsagt - reise til og fra kurslokale.

Og lufting av hund.

Så, når man kommer hjem litt utpå kvelden er det lett å kollapse på sofaen. 

Da kan man våkne av at det plinger i telefonen, at noen snakker til deg eller som i dag - av at du er tungpustet og har et merkelig trykk over bringa. Før du i det hele tatt får åpnet øynene tenker du at mobilen er utenfor rekkevidde, at ungene sover sin søteste søvn og at Høvdingen ikke kommer hjem før om et par dager.  Og gjennom hodet raser tankene om at du burde begynne å trene mer, legge deg tidligere, spise sunnere - og ja, i det hele tatt.

Og så åpner du øynene og innser at smertene ikke skyldes et galopperende hjerte, men en særdeles selskapssyk hund.

Bildet er fra en tidligere anledning ettersom mobilen fremdeles var utenfor rekkevidde. 

Dagens plan

 

Planen var god nok den: plante seg selv i sofaen, glemme verdenen rundt oss og forsvinne inn i en bok. 

Jeg gleder meg til å lese om Helga som overlevde Theresienstadt og Auschwitz. Men først skal jeg lese de siste 78 sidene i dramaet om Charles og hans dronning. 

Årsaken til at jeg vet eksakt sideantall? 

Vel, den er litt kjedelig, den evner ikke å fenge. Det kan jo ha en sammenheng med at vi vet hvordan det endte - Off with the head og kortvarig britisk republikk. Jeg engasjerer meg definitivt lettere i kjoler og diamanter enn i avhandlinger om maktsyke menn og deres politiske disposisjoner. 

Fotnotene dropper jeg definitivt! Men bortsett fra det skal jeg lese ferdig boka om et noe umake, men likevel lykkelig, par som elsket hverandre og barna sine.

Og hvis noen vil låne boka - si i fra.! 

PS. Legger du bort kjedelige bøker eller legger du godviljen til og leser deg gjennom? 

Dagens tips

Det hender jeg kler meg pent, tar på litt sminke og handler mat med handleliste i hånd og en plan i bakhodet. Jeg møter aldri noen jeg kjenner. 

Det hender også jeg ser ut som et takras der jeg planløst vandrer rundt på nærbutikken og rasker med meg slikt som kalles for. Da møter jeg mange jeg kjenner... Det er alltid umåtelig stor stas å stå der usminket, med hull i tåa på strømpebuksa og handlekurva fylt av ferdigpizza, søte kjeks og annet rask. 

Det aner meg at Høvdingen ikke ville reflektert over dette på samme måte. Det aner meg også at kvinner jevnt over bekymrer seg altfor mye om hva andre synes og tenker og føler. 

Derfor burde kanskje dagens tips være å ikke engste seg så mye og å slutte å konstruere skrekkscenarier i eget hode? 

Nehei du. Dagens tips er: 

Hvis du føler deg ensom- ta på deg noen lurvete klær, vask av sminken og dra på butikken. Jeg garanterer deg; du treffer menge kjente! 

Hva skal du bli, sa du?

Hva skal du bli når du blir stor?

Spørsmålet er enkelt å svare på når du er fem år og blygt kan hviske polleti eller dyrlege...eller magedanser for da kan jeg sove lenge hver morgen og være på restaurant hver kveld...Det er ikke like lett når du er femten år og det forventes at du skal levere et omfattende og vel begrunnet svar som gir deg voksenpoeng nå og pensjonspoeng i fremtiden.

Nå som familiens førstefødte akkurat har søkt videregående skole har det dukket opp noen tanker om hva vi forventer av ungdommene vi omgås og skolene de velger å søke seg til. Som mor, eller foreldre, er det lett å overføre egne drømmer, ønsker og ambisjoner på den håpefulle. Kanskje er det en drøm vi selv hadde, et utdanningsløp som ikke fantes i mils omkrets eller det evige ønsket om at barnet skal bli lykkelig, harmonisk og veltilpasset. Alt dette man tenker på morgen, middag og kveld helt til man innser at dette ikke handler om hva jeg vil, men om hva den håpefulle selv vil.
Det har ikke noe å si om du har sett for deg poden som ivrig laborant, leken barnehageonkel eller distre doktor dyregod hvis han selv drømmer om noe helt annet. Dine drømmer er ikke nødvendigvis barnets drømmer. 

Det du derimot skal og bør gi barnet ditt er en grunnleggende tro på at det er viktigere å velge etter egne evner og interesser enn etter hva vennene søker seg til. Vennskap er viktig, men ekte vennskap overlever selv om dere havner på ulike skoler.
Ja, for det er ikke bare linje som skal velges, det skal også velges skole. Og selvsagt, slik det alltid har vært og sikkert alltid vil være, skoler har har ulikt rykte. Det er sosseskoler, taperskoler, hasjskoler ( den var ny for meg) og andre tolkninger. Dette vet elevene. Vi foreldrene forholder oss mer til informasjon i media og det vi kan søke oss fram til på nettet om karaktersnitt og frafall.

Og apropos frafall i videregående skole;
Hvordan telles dette på yrkesrettede linjer?
Slik vi får presentert statistikken i media baseres tallene på fullført treårig utdanningsløp. Men hva skjer om fem av ti elever slutter for å begynne i lære? De fullfører jo like fullt en utdannelse? Å måle en klasse som går allmenn studieretning er på mange måter enklere enn å måle en klasse der en del av elevene ikke har som mål å gå hele løpet i et klasserom, men som både skal og vil ut i arbeid for å ende opp med et fag- eller svennebrev. Dette gir utsalg på statistikken, noe som igjen fyrer opp under oppfatningen av elever på yrkesrettede linjer som mindre motiverte enn elevene på allmennfag.

Er vi egentlig tjent med at lokalaviser unyansert trykker disse statistikkene uten å utdype hvordan slike forskjeller kan slå negativt ut både for skolene og for de som skal søke videregående skole?
For det er bare å innse det, ingen ønsker å ha barn som ikke lykkes med livet og i det ønsket ligger det å ville det beste for barnet. Og det igjen innebærer blant annet at man ikke nødvendigvis ønsker å sende sin håpefulle til en linje med skyhøyt frafall - for der er det sikkert noe galt med alt ( elever, lærere, faglig innhold og formidling). Nei, vi velger noe som de fleste kommer gjennom, noe trygt.

Dere som har lest Fru Storlien en stund vet at dette med fagopplæring engasjerer.  Jeg tror fullt og fast at vi trenger håndverkere her i landet like mye som vi trenger leger, aksjemeglere og personlige trenere. Vi trenger ingeniører med teknisk innsikt ervervet via yrkesrettet bakgrunn og designere som vet hvorfor et kypertvevd stoff kan være mer hensiktsmessig i plagg som krever slitestyrke enn en vanlig lerretsbinding. Vi trenger et samfunn med plass til alle; de som er skoleflinke og dermed definert som vellykkede, de arbeidsssomme som lykkes uansett hva de gjør, de som slår seg fornøyd til ro med en jobb i kassa på nærmeste matbutikk og de som velger den utdannelsen som garanterer jobb der og da. Vi trenger et samfunn der folk ønsker å jobbe i jobber de trives med, jobber de mestrer og jobber som gir personlig vekst og ønske om å jobbe frem til pensjonsalder.

Det vi ikke trenger derimot, er et samfunn der vellykkethet sidestilles med antall år på høyskole, studiepoeng og potensiell inntjening i øvre skatteklasse. Vi trenger mangfold!
Og ikke nok med det, vi trenger norsktalende mangfold. Og det sier jeg aldeles uten rasistiske baktanker eller med noe som helst ønske om stengte grenser. Jeg sier det fordi jeg har stått på eget kjøkken med en bredbåndinstallatør som i inspirerte stunder snakket gebrokkent tysk og ellers kun et slavisk språk som jeg bare kan si skål på og tro meg - det var ikke tid og sted for nastravidja.
Jeg vil, som lite teknisk, ha hjelp av en jeg kan kommunisere med og som forstår hva jeg prøver å forklare. Og jeg er sikkert ikke den eneste som synes det er trygt å kunne snakke i hele setninger med den som skal pusse opp badet, male huset, måke snø uten å ødelegge hekken, passe barn, stelle mor...ja i det hele tatt de som skal gjøre jobbene som pr i dag ikke er definert som spesielt populære.

Og til deg som leser;
Hvis den ungdommen du snakker med skal søke seg til elektrolinja - hvorfor er det så viktig å kartlegge hva han eller hun skal med livet sitt og om det er en altoverhengende plan bak det hele?
Tenker du på at når denne eleven står der med et fagbrev har han eller hun en utdannelse som det kan bygges videre på?
Så med det i bakhodet...kan du ikke like gjerne spørre de som velger ssp hva de  disse tre årene skal danne grunnlag for? Det å velge allmennfag er heller ikke ensbetydende med å ha en fiks ferdig masterplan.
Og du, det du ville bli da du gikk ut av ungdomsskolen...ble du det? Og om du ikke ble akkurat det du fablet om - angrer du? Eller ble livet fint likevel?

Det man ser

Den dag vil komme for de aller fleste at de går fra å ha syn som en hønsehauk til å stadig sveipe innom stativene med billigbriller. 

Selv hadde man ikke noe valg da man ble avslørt som svaksynt alt i ung alder og gikk rett fra å alltid spørre hun på nabopulten om hva det egentlig stod på tavla til minus 2 på begge øyne... med unntak av kortere stunt som linsebruker har man derfor vært brillebruker det meste av livet.

Men lupe eller lupelampe?

Nei ærlig talt...Så ille er det vel ikke. Eller jo, det er faktisk ganske kjekt med lupe når det skal broderes tellesøm. Bare så trist at fokuset stadig forflytter seg fra rød tråd til røde negler...

men fint blir det, broderiet altså...

Tror jeg. I morgen begynner man på det ordentlige motivet. Da kommer det helt sikkert til å gå mye, mye fortere. Det å brodere en 83 cm lang rekke med svarte korssting etterfulgt av en helt lik rekke med grønne korssting er nemlig helt ubeskrivelig kjedelig. Nå vil jeg telle; to svarte, en rød, to gule, et hopp, to gule, en rød, tre svarte. 

Og i kveld skal jeg lakke negler slik at jeg ikke mister tråd og fokus fullstendig i morgen.  

etter snø kommer regn

Det har vært en sånn helg hvor det enten snør eller regner eller så gjør det begge deler. Snøen i hagen er full av vann og visittkort fra et par firbente friere.
Da er det ikke så mye å gjøre, annet enn å feire bursdag, bake og spise kake, besøke venner og sist men ikke minst - være sjeleglad for familiens arbeidsfordeling i anledning klubbmesterskap på ski:
Mor baker, far er tidtaker.
Hurra.

Og ja, veldig fornøyd med ny vårkåpe selv om Queenie med stivt smil omtaler den som litt morsom...

Sannelig, den ungen minner om storesøster som ofte hadde følgende ytring når Fruen kom med sine nyanskaffelser i klesveien; den var fin, men jeg ville ikke hatt den.

Må bare finne en lebestift som passer til. Med tanke på innlegg om vesketømming i forrige uke aner det meg at det ikke er nødvendig å kjøpe ny, det holder nok å tømme et par vesker til..

Men seriøst - nå må det enten bli vinter eller vår. Helst vår. Til tross for sånn passe lyst syn på livet og nytt og prikkete ytterplagg sliter det litt på humøret med tung tåke og vassen snø.

from all of us

to all of you;

en riktig god helg ønskes dere alle!

Jeg skal ihvertfall hvile etter en skjellsettende dag:

I formiddag hadde jeg rigget meg så fint til i kosekroken med alle vennene mine og hva skjedde? Jeppers, matmor startet miksmasteren. Hva byr dere meg? En fredag formiddag i februar.

Så da bar jeg Snøfte opp en etasje. Og så snek jeg meg ned og hentet Piper.

Tigergutt er nesten voksen så han kunne ligge nede.

Trodde jeg. 

For jammen dro hun i gang støvsugeren også. Bare fordi Høvdingen har bursdag. Som om det er så gjevt. Kan ikke huske at de gjorde noe som helst sist jeg fylte år, eller gangen før det. Eller før det heller. Da hentet jeg Tigergutt også, stakkars lille vennen sa jeg og lempet ham med opp. Et trinn av gangen. 

Der lå vi i storsenga, jeg og kidsa. Helt til hun kom halsende etter og snakket om å riste dyner og gode greier. Og så kastet hun ungene mine ned og ikke nok med det  - hun antydet at plysjdyr ikke har følelser. Særlig. Mine barn føler, tenker og mener.

Så nå ligger vi her i kurva. Sammen enn så lenge... Og ønsker dere en riktig god helg.

From Laika  ( with love & påholden penn )