grønne enger eller myke senger?

Det er kaldt, grått og vått og hva annet skal man finne på enn å krype under et teppe eller en  dyne?
For tiden er matmor litt sånn umotivert bokløs. Hun blar litt her og leser litt der. Og en dag satt hun og blafret i noe som het "Ligge i grønne enger".
Særlig herlig, tenkte jeg da. Hvilken dust ville frivillig gå hen og legge seg blant maur og staur hvis man kan ligge i myke senger?
For altså, en viss erfaring med å sove ute har jeg. Og det sier jeg dere; idyllen er sterkt oppskrytt.
Tørre strå bak ørene, fluer i snuten og skvatrende skjærer bak hver en busk.
Nei takk. Vel har jeg både hår og skjegg, men en sånn gressrullende hippie blir jeg aldri.
Jeg holder meg heller i myke senger. Men om noen av dere kan gi matmor et boktips eller to ville vi begge være evig takknemlige.

Bare et par små hint på tampen;
- ikke detektivromaner som omhandler dyr.
- ikke bøker som The call of the wild ( vil ikke være ulvehundfriskus)
- ikke kvasipsykologi av typen Din hund er et dyr, ta makta tilbake ( jeg er minstebarnet, hallo)
- og absolutt, absolutt ikke slike hobbybøker med ideer om klær til den firbente. Skrekk og gru.

Kokebøker kunne vært fint, og sånne bøker som er akkurat passe skumle slik at jeg kan ligge tett inntil og nyse uten at hun svimer av...