om leseglede

Du må lese Olav Duun, sa far. Det var etter at han hadde utstyrt Fruen med De tre musketerer, og etter at bilturer i Barndommens dal var fylt av stedshenvisninger til Vera Henriksens romanserie om Bent Jonsson. Ingen skriver som Olav Duun, sa han. Og når du har lest Olav Duun, da skal du lese Hamsun. Det er ingen som beskriver mennesker som Knut Hamsun. 


Leseglede er ikke medfødt, det er noe man får av foreldre, lærere og venner. Fruen ble lest for, lenge etter at lesekoden ble knekt og mange gode minner ble skapt i hjørnet av syttitallets furusofa med rødt og stikkete trekk. Der stod vi, to lamslåtte jenter, og så mor strigråte da Heidi ble sendt til byen, Astrid Lindgrens vidunderlige verden åpnet seg for oss og vi sølte sjokolade med kirsebærlikør i Røvet av vikinger. Når Far var hjemme fra fjellet hentet vi H.C. Andersens eventyr.  Mor som var hjemme med oss hver dag lot seg ikke påvirke av våre tårevåte bønner, og holdt seg til bøker med kortere kapitler. Senere ble lesingen flyttet til leggetid ( og etter leggetid). Vi valgte bøker selv, byttelånte Frøken Detektiv med venninner og beveget oss sakte over i kategorien voksen litteratur.
Drømmer ble skapt, referanser dukket opp og vanen med å lese ble dannet.

Nå er det Queenie som hver kveld går til sengs med leselys, bok og notatblokk. Sistnevnte i tilfelle hun kommer over ekstra viktige setninger hun kan ha glede av siden. Woody som er inne i en eksistensiell pre-teen fase fornekter ethvert behov for lesing av annet enn utenriksnyheter og sportsresultat. Planen er å sette ham i gang med John Irving. Både far i Barndommens dal og Fruen setter han og hans tidvis merkelige univers svært høyt, selv om han på ingen måte kan sammenlignes med Knut Hamsun...
Nå leser Fruen Ulvetid av Hillary Mankell, og den er rett og slett så fantastisk at man for en gangs skyld somler med lesingen. For selv om det er fristende å smugkikke på siste side for å finne ut hvordan det går med den godeste Cromwell, så er boka og skrivestilen i seg selv så fantastisk at den må tøyes.