Om jul og bøker

Jul i Barndommens dal bestod av lange dager med ivrig lesing av julebøker. Hver høst ble årets bokkatalog finlest, og en tredelt ønskeliste ble satt opp; en del med bøker man absolutt ønsket seg, en del med bøker man hadde ganske lyst på og til slutt de bøkene man kunne leve uten men som hadde vært kjekke å ha.
Nå er ikke årets katalog like spennende. Vi har god tilgang på bokhandler og engelske bøker kjøpes på nett og kommer i pakker med ujevne mellomrom.
Likevel er juledagene preget av lesing, det har en tendens til å samle seg opp lektyre man bør gjennom. I år leser Fruen Philippa Gregory som skriver spennende historiske romaner. For tiden er det Tudortiden man fordyper seg i, med diverse avbrudd for å google diverse personer man burde ha kjennskap til men som man ikke husker helt. Det er kanskje ikke den mest høyverdige litteraturen, men interessant og lærerikt er det likevel. Klær og smykker beskrives detaljert og tidsriktig, noe som høyner leseopplevelsen. Få ting er mer irriterende enn bøker der hovedpersonene ifører seg gevanter som ikke ble oppfunnet før flere århundrer senere, eller benytter seg av utstyr som ikke eksisterte i den angitte perioden.

Og så spørs det da, hva er en god bok? Hva er god litteratur? For noen er det traurige samtidsromaner, for andre historiske mursteiner, andre igjen leser bøker der handlingen kan skrelles som en løk og stadig nye tolkninger fremstår. Fruen foretrekker den gode opplevelsen, å bli dratt inn i en verden, et univers som fenger og skaper interesse for ytterligere lesning. Noen ganger ender man opp med svenske herregårdsromaner, andre ganger Nobelprisvinnende forfattere.
Det man trenger som en virkelighetsflukt den ene dagen kan fremstå som uoverkommelig lesestoff den andre dagen, modenhet og motivasjon påvirker leseglede og ikke minst; den tiden man har til disposisjon påvirker selvsagt også valg av lektyre.
Det merkes at de søte små ikke er helt små lenger, det kan lekes og ordnes uten at mor kretser rundt som en årvåken hauk. samtidig kan det være kjekt, og beroligende for alle parter, at det er en voksen til stede. Det å begrave seg i en bok har heldigvis vist seg å være vel så lurt som å strikke. Av en eller annen årsak tror de visst det, de søte små, at en lesende person er blind og døv for alt som skjer. Mangt og meget kan derfor læres i slike stunder...