juleverksted for store og små

Du, mamma Woody, vi skal vel til deg og sy i år også?

Siden Woody gikk i tredje klasse har vi hatt juleverksted for klassen her hjemme. Fine dager som har blitt brukt til sting på langs og på tvers, blomster og bokmerker. I år foreslo Fruen at store syvendeklassinger kanskje ikke syntes dette var så moro lenger. Det stemte tydeligvis ikke, så nå er datoen satt og planene begynner å ta form.
Men siden det er to barn her i hjemmet, hvorav det minste nå går i tredje klasse og har god hukommelse viste det seg tidlig i høst at enda flere barn er klare for juleverksted.
I år blir det derfor to dager med julepynt, to dager med totalt 45 unger innom stue,kjøkken og bad. Før det skal filtbiter klippes i hjertefasong og andre fasonger, broderigarn skal sorteres, nåler skal samles sammen fra sofarygger og andre nåleputer, og motivasjon skal opparbeides. Man ser  heller ikke bort fra at Queenie synes dette hadde vært en storveis perfekt dag for innvielse av den berømmelige nissekjolen, som nå har kommet et hakk nærmere ferdigstillelse ettersom både stoff og mønster er i hus.

Det å ha en slik dag med barnas klasse er veldig, veldig hyggelig. De slapper av og gjør som de får beskjed om. Noen ganger synger de får de går igjen, noe som er en lidelse for en pinlig lettrørt og tårevåt Frue, og hvert år spør de om de får komme tilbake neste år. Det er litt jobb i forkant, og det er litt jobb i etterkant, og egentlig så er det litt jobb underveis også. Men om man kan spre litt syglede, litt interesse for nål og tråd, så er det verdt det. Dessuten, det er utrolig sjarmerende når hele sofaen er spekket med gutter intenst opptatt med å tre i nåler mens de diskuterer ishockey og dataspillene de ønsker seg.
Ifjor sydde vi blomster. I år skal vi gjøre noe helt annet, men det kommer vi nærmere tilbake til etter endt dyst. Litt av spenningen for ungene er at ingen av de, unntatt husets egne, vet hva de skal gjøre før de kommer hit.