Gode og nye tradisjoner

Noe av det mest spennende med å stifte bo og få barn, er å velge hvilke tradisjoner man skal videreføre fra egen oppvekst og hvilke som skal endres. For uavhengig av hvor god ens egen oppvekst har vært vil det alltid være mulighet for forbedringer. I tillegg er det det jo gjerne slik at man er to som starter en familie, og det er sjelden slik at de respektive tradisjoner er blåkopier av hverandres.
I Barndommens dal holdt vi strengt på adventstiden som en oppbygging mot jul. Det ble pyntet lite eller intet før den siste helgen før julaften, kaker ble bakt og pent ryddet bort for å nytes i julen ( og etter ) og det var generelt lite som minnet om nært forestående jul i begynnelsen av desember.
Slik har det nok vært for de fleste, jul varte fra julaften til trettendedagen ( eller tyvendedagen for de mest innbitte). Og på mange måter har vi det slik ennå her i huset, det er ennå lenge til julepynten skal opp og mye planlegges for selve julehelgen. Men en ny tradisjon ble med stort hell innført for noen år siden;
pepperkaker baker vi første helg i advent.
Dette kom i gang i ren desperasjon etter noen år med en relativt heftig mas fra de søte små, som med jevne mellomrom minnet oss på at det skulle bakes, smakes, pyntes og spises pepperkaker. Så, som en prøveordning gjorde vi om på alle gamle vaner med baking rett før jul. Nå er dette en hyggelig start på juleforberedelser, vi har god tid, levende lys og et sett foreldre med god tid og senkede skuldre.
Som en ekstra bonus har vi også pepperkaker som smaker godt sammen med julete når vi sitter i sofaen og snakker om hva som skal gjøres de nærmeste dager og uker. For selv om et av kakeslagene er i hus er det ikke dermed sagt at vi ikke har noe annet å gjøre. Det er heller ikke noen selvfølge at vi er ferdige med pepperkakebakst, med tidligere sesonger friskt i minne vet man at det kan oppstå akutt behov for ny produksjon når det lir mot jul.