mandag 20. april 2009

Må man, så må man


Sist sommer veltet Woody på sykkel. Han endte opp med en anselig mengde skrubbsår og en brukket arm. Det ble en del kinoturer, og annet aktivisering av skadet sønn med smerter. En kveld var vi på Monstertruck-show og så store biler kjøre på hverandre, mindreårige som kjørte crosser og andre hasardiøse bilaktiviteter. Vi var imponert for å si det mildt. Til slutt kunne man selvsagt kjøpe signerte plakater. Fruen telte opp sine kronasjer, for de tok selvsagt ikke kort, og kunne med lys stemme si at: Sorry gutten, vi mangler 25 kroner så du kan ikke få den (enorme) plakaten(i glorete farger som ikke passer noe som helst sted i huset.)
Hvorpå Woody med en arm i gips vrengte alle lommer og kom opp med eksakt beløp.
Apropos sykkelvelten:
I høst snakket vi om dette, og fruen kommenterte at jammen var det bra han hadde hjelm på siden han falt ned en trapp med sykkel over seg og fikk seg en smell i hodet. Det viste seg da, etter en mengde akrobatiske vridninger, at han ikke hadde hjelm på.
Her får man magevondt bare ved tanken. Fruen er mer redd for hodeskader forårsaket av fall enn det meste annet av vonde og triste ting.

3 kommentarer:

  1. Ja hodeskader er IKKE til å spøke med!
    Får håpe han er fornuftig nå da og har på seg hjelmen heretter...

    SvarSlett
  2. Jeg tror det må ha vært eneste gang uten hjelm, han er ellers kjempeflink. Jeg er mer bekymret for den lille villspikka vår - hun e rmer opptatt av flatt hår.

    SvarSlett
  3. Storesøster K var svært opptatt av å IKKE få hjelmsveis da hun var sånn i 6 års alderen, så så fort hun var rundet svingen i gata tok hun den av seg..
    Det sluttet hun med ganske fort igjen da hun oppdaget til sin store forbauselse at Mamma`n hennes hadde øyne i nakken som attpåtil gikk i vinkel!

    SvarSlett