tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post3720496664817709702..comments2024-03-23T15:40:10.737+01:00Comments on fru storlien: snakke om død?fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.comBlogger7125tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-81567219542498105762012-01-29T10:04:28.091+01:002012-01-29T10:04:28.091+01:00Åshild: jeg har en liten konvolutt...sånn i tilfel...Åshild: jeg har en liten konvolutt...sånn i tilfelle. Og så tenker jeg at om vi skal møtes igjen så er det jo greit om jeg får viljen min:-)<br />Liv-Inger: Vi har også hatt med barna og sett avdøde. og det blir samtaler. Gode samtaler. For de små har jo ikke disse sperrene som vi voksne har. Og så må vi tenke, og forklare og jeg ihvertfall synes det har hjulpet.<br />Gunnhild: Skla lese! Forresten; godt innlegg i Aftenposten!<br />MittSnitt:Takk! Og jeg tror det Ketil Bjørnstad vgjorde var viktig ( og ikke minst modig) for noen må snakke om dette med døden, og hvordan vi møter den. Og selv om de aller fleste opplever det forskjellig, så tror jeg følelsen av maktesløshet er lik for veldig mange.<br />Pia: ja, det er sant. At jeg skal dø er forsåvidt et ikke-tema, jeg er jo ung og sprek og kjernesunn...fru Storlienhttps://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-10463941475622583122012-01-28T21:02:27.602+01:002012-01-28T21:02:27.602+01:00Jepp, det er vanskelig å snakke om død. Man vil li...Jepp, det er vanskelig å snakke om død. Man vil liksom skyve det unna, det passer ikke inn i vårt liv - vi er unge, spreke. Men som du skriver, man vet aldri...Tror det er mer naturlig å snakke om død når man opplever at noen rundt en dør.Piahttps://www.blogger.com/profile/07539812355445054551noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-47731287445587595772012-01-28T19:16:45.143+01:002012-01-28T19:16:45.143+01:00Takk for kloke ord. Det snakkes alt for lite om dø...Takk for kloke ord. Det snakkes alt for lite om døden, det har jeg tenkt mye på de siste månedene etter at mine egne foreldre døde. Hvis flere snakket om sine erfaringer og tanker, slik du gjør, så tror jeg det raskt ville vise seg at vi er mange som har noe å si.<br /><br />Men døden handler ikke bare om sorg, men også om vanskelige valg og brutale prosesser, slik Ketil Bjørnstad skrev om for noen uker siden. Ofte har den døde flere pårørende, som kan ha helt ulike opplevelser og behov i etterkant. Jeg tror dette er med på å lukke samtalen om døden. Redselen for å såre de som fremdeles lever.<br /><br />Men det er fint at noen tør. Så takk igjen. Og varme tanker til deg og din familie.mittsnitthttp://www.mittsnitt.wordpress.comnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-40987440620643494162012-01-28T16:34:01.445+01:002012-01-28T16:34:01.445+01:00Viktig tema, fru Storlien
Det inspirerte meg til å...Viktig tema, fru Storlien<br />Det inspirerte meg til å skrive en egen bloggpost.<br />God lørdag.gunnhildhttp://www.gunnhildcorwin.blogspot.comnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-37232853031274774502012-01-28T12:58:58.680+01:002012-01-28T12:58:58.680+01:00Døden er vanskelig. Også som samtaleemne blant de ...Døden er vanskelig. Også som samtaleemne blant de levende. Her mistet vi oldemor til barna for noen år siden. Det var ondt. Men samtidig var det en gammel dame. Vi visste at det kom. Derfor var det mulig midt i all sorgen å ha gode samtaler med de små. De stilte spørsmål. Vi svarte så godt vi kunne. Vi valgte også å la eldste, som da var 7, være med på syningen. Det var fint for henne. Hun forsto mye av å få lov til å se den døde. Hun viste også en enorm omsorg for de øvrige sørgene. Gikk rundt og klemte på voksne familiemedlemmer som var fra seg av sorge. Det varmet å se hvor flott hun opptrådte. Hun var stille og rolig, men rakk ut en hånd til voksne som i langt større grad enn henne lot seg påvirke. Det ble også spørsmål om hva som skjer etter døden. Siden jeg har valgt å melde meg ut av statskirken da jeg i voksen alder har takket farvel til troen, ble det gode samtaler. Vi diskuterte. Jentene har sine tanker om et eventuelt liv etter døden, jeg har mine. Vi er enig om at ingen vet. <br /><br />Du har nok rett i at vi bør forberede dette bedre. Som Åshild har også jeg sagt at jeg ikke ønsker en begravelse i kirken. Jeg har også vært tydelig på at dersom jeg skulle oppleve å miste noen av mine aller nærmeste ønsker jeg ikke at en prest skal komme inn i vårt hjem for å samtale. Men dette er mine meninger. Vi har nok vært for dårlig til å samtale sammen, som ektefeller og familie om dette. <br /><br />Godt innlegg, til ettertanke.Liv-Ingerhttps://www.blogger.com/profile/13332078740608777966noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-38629509896359036582012-01-28T12:58:57.291+01:002012-01-28T12:58:57.291+01:00Døden er vanskelig. Også som samtaleemne blant de ...Døden er vanskelig. Også som samtaleemne blant de levende. Her mistet vi oldemor til barna for noen år siden. Det var ondt. Men samtidig var det en gammel dame. Vi visste at det kom. Derfor var det mulig midt i all sorgen å ha gode samtaler med de små. De stilte spørsmål. Vi svarte så godt vi kunne. Vi valgte også å la eldste, som da var 7, være med på syningen. Det var fint for henne. Hun forsto mye av å få lov til å se den døde. Hun viste også en enorm omsorg for de øvrige sørgene. Gikk rundt og klemte på voksne familiemedlemmer som var fra seg av sorge. Det varmet å se hvor flott hun opptrådte. Hun var stille og rolig, men rakk ut en hånd til voksne som i langt større grad enn henne lot seg påvirke. Det ble også spørsmål om hva som skjer etter døden. Siden jeg har valgt å melde meg ut av statskirken da jeg i voksen alder har takket farvel til troen, ble det gode samtaler. Vi diskuterte. Jentene har sine tanker om et eventuelt liv etter døden, jeg har mine. Vi er enig om at ingen vet. <br /><br />Du har nok rett i at vi bør forberede dette bedre. Som Åshild har også jeg sagt at jeg ikke ønsker en begravelse i kirken. Jeg har også vært tydelig på at dersom jeg skulle oppleve å miste noen av mine aller nærmeste ønsker jeg ikke at en prest skal komme inn i vårt hjem for å samtale. Men dette er mine meninger. Vi har nok vært for dårlig til å samtale sammen, som ektefeller og familie om dette. <br /><br />Godt innlegg, til ettertanke.Liv-Ingerhttps://www.blogger.com/profile/13332078740608777966noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-58741719072028815792012-01-28T11:25:27.861+01:002012-01-28T11:25:27.861+01:00Min familie vet at jeg ikke ønsker en begravelse i...Min familie vet at jeg ikke ønsker en begravelse i kirken. Det har jeg faktisk sagt. Men jeg har lenge tenkt at jeg burde skrive ned hvordan det kan organiseres og forslag til innhold. Jeg vet nemlig ikke hvor mye hjelp de ville fått fra begravelsebyrået. En begravelse utenfor kirken vil involvere så mye mer; valg av egnet lokale, gravferdstaler, musikk osv.<br /><br />Men du har helt rett i at dette ikke er en enkelt tema. Faktisk kanskje det eneste som fortsatt er tabubelagt.<br /><br />Også føler jeg sånn med deg.Åshildhttps://www.blogger.com/profile/12667042216047875533noreply@blogger.com