mandag 30. april 2012

Glade bunadbarn

Det nærmer seg 17.mai og mange har festantrekkene for de håpefulle klare mens andre teller på knappene om de skal gå for bunad, festdrakt eller annet pentøy. Og det er mye å tenke på; pris, bruksvennlighet og hvor ofte plaggene vil bli brukt før barnet vokser ut av de er hensyn å ta. Noen har glede av å arve fra eldre søsken eller andre familier. Noen har foreldre eller besteforeldre som kan sy nytt og sy om, mens andre er avhengige av å kjøpe nytt. Noen synes det å vise tilhørighet til hjemstedet gjennom bunadbruk er viktig, andre synes det å kjøpe en festdrakt uten lokal tilhørighet er helt ok. Noen går for ull, andre for lette blondekjoler. Det finnes ingen fasit, ingen enkle løsninger og selv om Fruen naturlig nok ( fagidiot som hun er) synes bunad er det fineste så har man kapitulert og lar den førstefødte feire nasjonaldag i dress. Han har brukt bunad fra han var et år, men for noen år siden var meldingen klar - bunadbruk er ut. Og hva gjør en bunadtilvirker da? Selvsagt kan man lokke og lure, ty til bestikkelser og kjøre på med loslitte argument. Eller man kan stilltiende håpe at Woody om noen år ser lyset i de blanke sølvknapper og vender tilbake til bunadflokken. For om man nå hadde tvunget ham til å vandre rundt i rutete vest, knebukse og ullstrømper når han egentlig ikke vil og mest av alt føler seg som en fjompenisse så ville all fremtidig bunadglede blitt loppet av ham. Derfor har vi også vært avslappede i forhold til dette med korrekt tilbehør. Queenie gjemmer med jevne mellomrom sin mors bunadskaut med begrunnelsen at skaut er flaut, og har ved flere anledninger vist seg med egenklippet lugg og uten hodeplagg.Her har hun vært klinkende klar, den dagen vi setter på henne skautet slutter hun å gå med bunad.Nå er vi heldigvis ferdige med skamklippede pannelugger og det mest akutte behovet for dekkende skaut er dermed borte, men likevel...Det plager Fruen bittelitt. Vi har også latt de søte små tilbakelegge et relativt langt 17.maitog iført joggesko. Ikke fordi de skal løpe, men fordi bunadsko ikke alltid er like behagelig på små føtter. De kan kippe ( Fruen mistet selv en sko ved en lignende anledning og måtte kjempe seg motstrøms i det som fortonet seg som et milelangt tog av større elever for å finne tilbake til den svarte og fotformede).Bunadsko kan klemme på små tær, eller ha så glatte såler at våt asfalt fortoner seg som en fristende skøytebane). i det hele tatt, det å gå med vonde sko kan fort medvirke til at hele bunadsopplevelsen blir negativ. Nå gjelder forsåvidt ikke dette bare bunadsko, men generelt pensko uten knytting. Men om man velger joggesko istedenfor bunadsko er det alltids en idé å styre unna rosa blinkesko eller kule Converse... Det er slik med bunadbruk at det skal læres. Og som med det meste andre man skal lære så er lystbetont læring å foretrekke fremfor tvang og foreldede argument. Man kan trekke på barnet en bunad fordi det er det vanlige, men man får ikke automatisk barn som trives i bunad. Man kan irritere seg grønn over tenåringen som insisterer på rosarosa lip gloss og dingelpynt i ørene til konfirmasjonsbunaden og forgjeves tute henne ørene fulle om respekt for tradisjoner. Men like gjerne kan man puste dypt inn, spandere en ny lipgloss og stilltiende håpe at hun om noen år innser at svingende turkise og gule øredobber ikke nødvendigvis er innovativt og lekkert til en bunad. Gi dem tid, la de velge litt selv og la avkommet selv få oppdage gleden over å bruke bunad. Eller, la dem oppleve gleden i det å bli hørt og dermed slippe å bruke bunad.

fredag 27. april 2012

hallo? hallo?

Som nevnt og beklaget har Fruen lusket rundt med en syngende mobil fra forrige tiår grunnet problemer med den noe mer oppdaterte  saken som inneholder epost, facebook og andre tidstyver.
Vi har purret og lurt på hvor den oppdaterte blir av, hvor lenge firmaet skal vurdere om den er så syk at man bør få en ny eller hva som skal skje. Fruen har fablet om årets modell og nye finesser man kan knote seg rundt i.
I dag kom den gamle tilbake, med følgende arbeidsbeskrivelse:

Fjernet litt av pynten på telefonen ettersom den blokkerte p-sensoren.


Fruen har en vag og ubehagelig følelse av at man har vært ukens dummeste kunde...minst.
Muligens månedens.

Feste løse tråder


Noen dager kan man klippe og sy slik at det virkelig synes, og når arbeidsdagen er over kan jobb etter jobb krysses av lista. Fornøyd kan man klappe seg selv på støl skulder og fable om kommende fridager og belønning av den verdslige sorten.
Andre dager  ender man opp med alle de små detaljene som aldri kommer med på huskelista;  sy hekter i liv, legge opp de siste fjorten centimeter på en stakk, klippe takkekanter, sy rynketråder for hånd ( over fire tråder, under fire tråder...)


Men lista krymper, litt etter litt.

ps. Det kan jo også skyldes gårsdagens favorittkunde som slettes ikke vil at barnebarnet skal ha bunaden til 17.mai. Nei, hun skal værsågod vente med debuten til konfirmasjonsdagen.
Akkurat nå er Fruen helt enig...

onsdag 25. april 2012

Bleke bunadskjorte?


Det er nå en gang slik at hvite bunadskjorter er finere enn gule. Og både hvite og gule skjorter er finere enn de som er skjoldete og flekkete.
Men hva gjør man om man  f.eks. har fått svetterender i nakken? Eller ikke har skylt ut såpa godt nok når man vasker for hånd og dermed får gule striper? Svetteflekker under ermene? Brunkrem på kragen?
Kan man bløtlegge? Er Klorin ok? Er broderiene fargeekte?
Svarene er ja, nei og antakelig.

Skjorter kan bløtlegges. Men om du har en skjorte med broderier i silke eller ull bør du ( skal du) ikke la dette ligge i vann ettersom fargene da kan flyte utover og gi et noe mer futuristisk preg enn ønskelig.
La i såfall det området som trenger bløtlegging ligge nedi bollen/bøtta/vasken og passe på at sarte felt ikke sklir nedi.

Klorin anbefales ikke. Og joda, det er mange som har brukt og bruker Klorin. Og det har gått aldeles strålende. Men det anbefales ikke herfra. Klor er sterkt, det etser og sliter på fibrene i stoffet. Har du en fin og kostbar skjorte som du ikke har veldig lyst til å bytte ut før du må så bør du istedet bruke det som heter Domestos fresh. Det inneholder blekemidler, men ikke klor.
Fruen anbefaler følgende fremgangsmåte ( for hvit skjorte med hvitt broderi):

5 liter lunkent vann i ren bøtte. 
Tilsett 0,5 dl Domestos fresh
Tilsett en stk bunadskjorte. Rør rundt og pass på at hele skjorta er dekket av vann.


La det ligge omtrent en halvtime. Og vask så på skånevask i maskin. 
Ta deretter en hvitere skjorte ut av maskinen og heng den pent til tørk.

Hva angår fargeekte broderier så er de fleste skjorter i dag brodert med bomullsgarn. Dette skal være fargeekte. Men hvis du er i tvil; ta kontakt med din bunadleverandør eller en forhandler av din bunad. De skal vite hva du har, og om bunaden ikke er altfor gammel bør de også ha kjenneskap til hvordan dine stasplagg skal behandles.

På svetterender og sminkeminner gjør Zalo susen.  Vær imidlertid oppmerksom på at de stoffene som gjør at Zalo løser opp fettflekker ikke nødvendigvis fungerer like godt på syntetiske fibre. Men heldigvis, det er langt mellom bunadskjortene i strykefri terylene.

Og atter en gang. Mange anbefaler at bunadskjortene vaskes i maskin. Fruen sier til dere - vær så god! Heldigvis har vi her i huset, som i veldig mange andre hjem, en relativt oppdatert vaskemaskin som skånsomt vasker og skyller kostbare plagg.

ps. dette innlegget er, i likhet med alle andre innlegg, ikke sponset. Men det blir fryktelig ullent å omtale den grønne dovaskeflaska med rød kork, og den der grønne eller gule flaska som du har på kjøkkenbenken.

mandag 23. april 2012

Oh, la, la

Det har vært en flottesen helg og kort oppsummert kan man si:

- Om du drar på feire til solfylte strøk og ikke har med solfaktor; bruk den mest utringede kjolen første dag. Det er liksom ikke så festlig å kle seg om om kvelden og vise hvit stripe nedenfor den røde.
- Om du skal bestige høyt punkt med ruin på toppen, sjekk før avmarsj om det tilfeldigvis skulle befinne seg en heis i nærheten. Noen ganger brukes nedlagte brønner til komfortabel transport.
- Om du mister en yoghurt i fanget på sort kjole så er det ingen vits i å tørke av flekkene med fuktig klut og så gå ut i dagen. Små franske kvinner ser alt.
- Om du har dårlig samvittighet fordi du egentlig burde sittet hjemme og jobbet; dropp det. Jobben gjør seg ikke av seg selv, ei heller ved tankens kraft. Den ligger og venter som en ulmende bråtebrann.
- Om du er på ferie med kjæresten og uten barn; nyt å kunne gå rett forbi alle souvenirsjapper, steder med syntetisk farget is og aller viktigst;  kyss ved enhver anledning.
- Om man er på tur med syngende mobil og et kamera man tror man har en kabel til er det alltid litt nedtur å komme hjem til tusen-biter-kabel og vite at bildene sikkert er fine og burde vært vist.
- Om man går forbi et fransk patisseri og gjør hva Danielle Steel kaller whimpering with lust, regn med at lyden forventes ved hvert eneste kakested man passerer etterpå. Oh, kjære vene så godt det er med makroner...
- Om du oppdager at hotellet ligger strategisk plassert mellom Hermes og Longchamp, vær glad for at du har ører. Ellers ville gliset gått rundt. Ikke frodi man skal svi av uanstendige summer, men fordi det er så avsindig deilig å kunne gå inn i virkelig flotte forretninger uten søte lille i hælene.
- Og ikke minst - nedturen når man kommer hjem og det ikke er en lunsjmeny å velge fra og mest av alt - det er aldeles uaktuelt med un bon vin blanc.



fredag 20. april 2012

Mytteri




Daglig leder har kjørt arbeidsstokken hardt de sist ukene, og som tidligere nevnt er kantinedama permittert. Nå har vaskedama lagt fra seg kost og klut, pakket koffert og lar knapper, trådstubber og stoffbiter ligge gjemt og glemt i flere dager.
Det ser ut som om det meste av firmaet blir med, selv om den økonomiansvarlige mest sannsynlig blir hjemme. Vi håper ihvertfall det, ettersom jenta på gølvet er lite interessert i økonomisk veiledning når hun nyklippet og blid inntar storbyen.

Hvorvidt daglig leder klarer å koble av og koble ut gjenstår å se.

onsdag 18. april 2012

Tenke på bunad?


Det er sånne dager hvor man legger seg sent og våkner tidlig med en ferdig liste over arbeidsoppgaver i hodet...Og takk og lov for det, for intet ville vel vært verre for en bunadtilvirker enn å sitte og tvinne tommeltotter i april.
Telefonen synger muntert, eposter med forespørsler plinger inn og nye lesere kommer via søk som bleking av lin, billig barnebunad og bunadsko som klemmer. Mye har det blitt skrevet om tidligere, mye kan sikkert repeteres og mye har man sikkert ikke tenkt på at man bør skrive om.
Derfor gjør Fruen det enkelt:

Har dere noen spørsmål om vedlikehold, tilpasning eller anskaffelse av bunad? 

Spør i vei!

mandag 16. april 2012

En helt vanlig dag på jobben

Kl 8.15 starter arbeidsdagen med kaffe og variabelt humør.
Daglig leder er klar for innsats og sender ilske tanker til it-ansvarlig som gjerne vil sjekke epost, facebook, twitter og blogg før hun starter den viktigste jobben - produksjon.
Jenta på gølvet er klar ved siden av radioen som spyr ut tanketomme ordrekker. Hun spretter opp en bunad.
Økonomiansvarlig prøver å jage it-ansvarlig vekk fra mac for å sjekke om penger har kommet inn og slåss med jenta på gølvet om kontorplassen der man også skrive regninger.
Daglig leder får etterhvert samlet alle tråder og i en periode på to timer jobber alle fredelig med sitt.
Men når klokka nærmer seg 11 begynner HMS-ansvarlig å riste på seg og beordrer bøy og tøy før diskusjonen om hva man skal ha til lunsj dukker opp.
Daglig leder vil ha speilegg, it-ansvarlig vil gjerne sette til livs siste rest av påskemarsipan mens hun sjekker epost, facebook, twitter og blogg. Jenta på gølvet har begynt å frykte bikinisesongen og vil helst droppe lunsjen mens økonomiansvarlig ser an situasjonen og mener brødskiver med gulost er mest forsvarlig. HMS-ansvarlig mener man burde hatt kantine, men dessverre er kantinedama for tiden permittert grunnet manglende arbeidsvilje.
Til slutt ender man med et kompromiss; brødskive rmed speilegg og bittelitt marsipan etterpå.
Deretter vil it-ansvarlig gjerne sjekke nett igjen, mens daglig leder vil ha hele arbeidsstokken i produksjon. Diskusjonen går friskt, bare avbrutt av en kunde. Hun må betjenes av jenta på gølvet, assistert av økonomiansvarlig og daglig leder kommer med noen velmente innspill om leveringstid og eventuell bruk av tilbehør.
På dette tidspunktet har HMS-ansvarlig begynt å tenke på hunden som sover i et hjørne av produksjonslokalet. Burde hun vært luftet?
Når arbeidsdagen nærmer seg slutten er økonomiansvarlig den første som pakker sammen, deretter forsvinner jenta på gølvet, den HMS-ansvarlige og daglig leder. Men den it-ansvarlige sitter igjen, i sin utrettelige søken etter oppdateringer på epost, facebook, twitter og blogg.

Noen ganger stikker jenta på gølvet innom i løpet av kvelden, og ikke sjelden koker det over for daglig leder som kommer på noe man har glemt, noe som burde vært gjort eller noe man absolutt bør begynne med i morgen den dag.

Og livet i bedriften går sin skjeve gang, det er langt mellom julegaver, bonuser og sommerfester...Men med tanke på hvor mye støy det blir og hvor mange motstridende interesser som er inne i bildet er det jammen bra diskusjonene pågår inni fruehuet...

lørdag 14. april 2012

money. money? money!


Det er ikke alltid like lett å finne på hva man skal gi når de søte små inviteres i bursdag. Det er heller ikke alltid like lett å gi noe som faller i god jord...
Noen blir glade for bøker, noen for jålesaker, noen for Lego og andre sparer til store investeringer og blir gladest for penger.
Men det er ikke nødvendig å komme med en flat konvolutt.

Fruen tredde kronestykker på et stykke uslitelig snor, laget stopper med det ene kronestykke og solid løkke i den andre enden. Vips, et pengesmykke med variabel varighet.

Minus: 
Det tar tid, ikke å få myntene inn på snora, men å finne en bank som kan fremskaffe ønsket antall kronestykker. Vi har ihvertfall ikke den slags i huset.
Mynter forsvinner fortere ut av ivrige små hender enn sedler som kan spares.

Pluss:
Morsommere enn en flat konvolutt som gir Fruen assosiasjoner til kirkebesøk med innlagt ofring
Morsommere å gi, fordi overraskelsesmomentet er større enn nevnte flate konvolutt.

fredag 13. april 2012

You never talk alone


Den ekstremt smarte telefonen man har benyttet den senere tiden har gått inn i en mindre smart fase.
Og sannelig, det hjelper ikke å ha tilgang til epost, facebook, nettaviser og godt kamera når skjermen tidvis går i svart og det dermed er umulig å avslutte samtaler.
Og forresten, om noen kunder skulle lese dette og er lettere agitert fordi de har fått merkelige fruemeldinger på mobilsvar så skyldes ikke det utidig inntak av alkohol, men den enkle kjensgjerning at det eneste måten å legge på på er å ta fra hverandre mobilen og ta ut batteriet...(og dette kan ta tid.)
Nå er den smarte sendt til rette vedkommende, og Fruen er tildelt Woodys avlagte men bunnsolide mobil fra noen år tilbake.

Og derfor dette bildet fra fjorårets fotballtur.
Fruen har sittet og jobbet og lurt på hvorfor You never walk alone en gang i blant kimer utover stue, systue eller kjøkken. Å sette musikken i sammenheng med ubesvarte anrop har man ikke gjort...
Ikke før Høvdingen kom strenende inn og lurte på hvorfor hans minimalt fotballengasjerte kone har lagt seg til en slik ringetone...
Men skifte? Nei, da kunne man jo fort vekk endt opp med det gjøkuret et vennlig barn installerte som ringetone på den uvitende mors mobil for noen år siden.
Så inntil videre synges det lystig videre og Fruen merker at man får gjort uendelig mye mer, eller i det minste jobbet mye mer sammenhengende når det ikke plinger inn eposter eller statusoppdateringer skal sjekkes i tide og utide.

torsdag 12. april 2012

unevnelig deadline

Det er lenge siden den gode teorien om at de som skal ha sydd inn bunad er ute i god tid mens de som skal sy ut bunad venter så lenge som mulig forsvant.
For tiden får Fruen minst en henvendelse hver dag fra frustrerte fruer som har upassende bunad.
Dagens samtale gikk som følger:

Kunde: jeg har en bunad som skulle vært justert og har hørt at du kan ta på deg slike jobber.
Fruen: Ja, det stemmer. Når skal den være ferdig?
K: Det er ikke store jobben. Den strammer litt i livet og er litt lang.
F: Javel, når skal den være ferdig?
K: Det er min mors grandtante som har montert den og den betyr svært meget for meg.
F: Så hyggelig. Når skal den være ferdig?
K: Som sagt, det er ikke store jobben. Dessverre er hun som monterte den bosatt på den andre kanten av landet så hun kan ikke hjelpe.
F: Jeg skjønner. Skal den være ferdig til 17.mai?
K: Ja, det er jo liksom det som er dagen.
F: Beklager, jeg har ikke tid. Men jeg kan ordne den etter 17.mai?
K: Jeg skjønner ikke dette. Jeg ble faktisk anbefalt å ringe deg. Jeg skjønner virkelig ikke at du da ikke er villig til å hjelpe.
Nå har jeg sittet med dette telefonnummeret siden i januar og tenkt å ringe, og så er du ikke villig til å påta deg jobb?
F: jammen, jeg har rett og slett ikke tid. Beklager, det er fullt.
K: Dette er virkelig dårlig. Nå ble jeg skuffet. Og når jeg tenker på hvor meget det ville betydd for min mors grandtante å vite at disse små justeringene er gjort blir jeg trist. Rett og slett.

Her kunne man selvsagt lagt an en spøkefull tone og anbefalt ducktape og oppstrammende undertøy, men det ante Fruen at dagens kunde ikke var helt mottakelig for den slags flåseri... Så vi avsluttet samtalen.

Det er vanskelig å vite når man skal si nei, og til hvem, For det er høysesong og det er gode muligheter for å jobbe, jobbe, jobbe. Men det er også hyggelig å ha litt fri, og å møte grunnlovsdagen med klare øyne og bratt nakke.
Og om det er noen der ute som vurderer å ta kontakt for eventuell tilpassing av bunad; gjør det!
men husk, jo lenger ut i samtalen du drøyer med å fortelle om når bunaden skal være ferdig jo mindre samarbeidsvillig blir sydama...Det har ikke så veldig mye å si hvem som har montert bunaden din, hvilken tittel du har eller hvor følelsesmessig uvurderlig det er å bære bunad på vår nasjonaldag.
Men her, som i de fleste andre situasjoner lønner det seg å være hyggelig, gi de opplysninger motparten ber om og forøvrig være kjekk og grei.

effektivt broderi

Det er jo sånn at den påskeferien alltid kommer litt overraskende på Fruen. Ikke fordi man e ren hedning, men fordi det plutselig forsvinner en del arbeidsdager midt i høysesongen.
Løsningen er å stille og rolig pakke ned et par hyggelige håndarbeid; et broderi eller to, et silkeskjerf som skal faldes og annen forefallende håndsøm. Dette kan fint kombineres med familieliv, knekking av påskenøtter og dannet inntak av ikke-klissete påskesnop. Man bør også unngå rosa påskeskum ettersom det har en lei tendens til å etteralte seg støvlignende partikler på fingre...


De søte små og Høvdingen er vant til å se pannebrasken på Fruen som ivrig teller, fester tråder og mumler oppmuntrende til seg selv...For når man skal brodere, f.eks en løslomme til kvinnebunad fra Øst-Telemark, er det viktig å begynne på riktig sted og med riktig farge.
Og når Fruen skal ta seg sammen og være lynende effektiv begynner hun med fargene det er lite av.


Først den blå, så den lysegrønne, den mørkegrønne, den sennepsgule og den brune.
Hver farge man er ferdig med puttes pent ned i posen igjen og vips gjenstår bare den lysende røde, den mellomrøde og den mørkerøde og den lysegule til kanter og franske knuter.
Det går kanskje ikke veldig mye fortere, men Fruen tror det hjelper, og det er det viktigste...


Og nå gjenstår bare å møysommelig krafse vekk påtegningen under tallene...

Synes dere Fruen er sent ute? Nja, det syntes visst mor i Barndommens dal også...Men det har seg slik at konfirmantens bestemor som har brodert resten av bunaden plutselig gjorde to oppdagelser:
1. Hun hadde glemt å brodere løslomme og ryggen til trøya
og
2. Noe har skjedd med fingrene siden nevnte bestemor for snart ti år siden broderte bunaden...

Og forresten, i tillegg til å begynne med fargene det er lite av; begynn alltid innerst og jobb deg utover. Det er mye, mye vanskeligere å jobbe i omvendt rekkefølge.

onsdag 11. april 2012

Yey? Ney?


En ettermiddag pyntet Fruen seg med disse ytterst synlige solbrillene og rød leppestift og snudde seg forventningsfullt mot de søte små.
På direkte spørsmål om dette er noe de synes mor bør pakke med på den nært forestående turen til den franske riviera var svaret nedslående, men ikke uventet - NEI.
De var for en gangs skyld aldeles rørende samstemte.
Men tydeligvis har de nok tvilt litt på sin mors dømmekraft hva stil og fashion angår, for den stofftrukne kanten har blitt mistenkelig mye mer slitt på de fire timene man var bortreist i anledning kurs enn hva den har blitt de fire årene solbrillene har ligget i en skuff.

Man aner nærværet av flittige små fingre...

tirsdag 10. april 2012

Nødvendigheten av små, tette sting

Det blir en og annen omsøm av bunad...Noen skal syes ut, andre skal syes inn. I begge tilfeller kommer gjerne kunden med følgende utsagn ; det er bare litt i livet.
Men selv om det bare er akkurat over ribbeina det strammer så må foldene eller rynkene i stakken også legges om. For det sier seg selv at det er liten vits i å sy ut eller inn x antall centimeter over linningen og så bare snurpe sammen slik at stakk og liv stemmer overens.

I går sydde Fruen om en slik bunad, og den var forsvarlig satt sammen. Der man vanligvis klarer seg med en eller to sømmer var det for sikkerhets skyld hele åtte runder med symaskin, i en fiffig kombinasjon av rettsøm og sikksakk. Dette tar tid å plukke opp, og selv om tanken nok har vært at bunaden skal være ekstra slitesterk så stemmer ikke det. Like lite som villfarelsen om at små, små sting på maskin er bedre og mer solid enn en søm med vanlig stinglengde.

Tenk deg selv, små sting tilsier mange flere hull i stoffet. Og mange små hull i stoffet fører til? Økt slitasje og flere hull som skal usynliggjøres om bunaden en gang i tiden skal syes ut. Særlig på silke og sarte stoff er dette problematisk.
At det tar mye lenger tid å plukke opp en søm med ministing er en annen side av saken...

Men mens man har sittet krumbøyd og plukket og plukket kom man til å tenke på et avsnitt i en bok av en forfatter som var en viktig del av oppveksten; Et Mårbackabarn av Selma Lagerlöf.


Maja Råd heter kapitlet og er en enestående skildring av hvordan klær ble til i det gamle bondesamfunnet, før papirmønster og ferdigklær kom inn i dagliglivet:

Maja Råd får en riksdaler dagen og når hun får god hjelp med skjorter og ermer som hos oss, kan hun sy en kjole om dagen. På den måten får vi kjolene våre sydd for en riksdaler og det synes vi er ordentlig billig.
Livene syr Maja Råd bestandig selv, for de er det viktigste. Det skal være ett ryggstykke og to svingstykker og to sidestykker og to forstykker, og på forstykkkene skal det være to brystfolder som er så forferdelig vanskelige. 
Alle liv skal sitte nøyaktig og glatt etter kroppen, så det ikke finnes en rynke. Og det er det som er så vanskelig, men det kan Maja Råd. Og det er det som Maja Råd tror at Gerda kan lære seg, men om Emma Laurell og meg sier hun bent ut, at hun aldri kan tro at vi kan lære å sy et ordentlig liv. 


Selma Lagerløf skriver også, og denne holdningen tror Fruen kan være  en medvirkende årsak til ideen om at det er så vanvittig lurt å sy med små, små sting; Vi bruker å spørre Maja Råd om hun ikke skal skaffe seg symaskin, men hun sier at det kommer hun aldri til å gjøre. Nei, aldri, så lenge hun kan tre i en nål.
Når man syr for hånd skal stingene være jevne og tette på en annen måte enn når man syr med maskin. Og derfor tar vi med oss deler av gamle dagers kunnskap inn i vår verden, uten å alltid stoppe opp og tenke over hvorfor vi gjør slik eller slik.

Denne, og resten av Selma Lagerlöfs romaner og fortellinger ble flittg lånt på folkebiblioteket i Barndommens dal. Helt til man i en alder av 11 -12 år hadde spart opp nok ukelønn og bursdagspenger til å kunne kjøpe samlede verker selv. Og den følelsen, å sitte i baksetet på den orange Datsunen med en eske med egenkjøpte bøker ved sin side, den husker Fruen. Den kan nesten sammenlignes med å ha sydd et perfekt liv til en kropp som ikke innehar standardmål...


mandag 9. april 2012

Nice

Påskeferien synger på siste verset. Huskelista på systua er lang som et vondt år. Hagen burde vært stelt.
Vintertøyet er ryddet bort, men kunne sikkert vært bedre sortert.
Men hva gjør vel det når man skal pakke kofferten om ti dager og dra på kjærestetur?
Og derfor et spørsmål til dere lesere:

Vi skal til Nice, og det kommer til å bli oh, so nice...
Og Fruen som den evige optimist hun er drømmer friskt om designkupp. Dessverre er man sydame med variabel inntekt. Ikke at det er et evig aber, men akkurat når det kommer til dette med disse designkuppene kan det være et stort minus å ikke ha fast og fet inntekt.

Derfor spørsmålet: Finnes det noen der ute som vet hva velstelte kvinner på den franske riviera gjør med fjorårets godsaker? Intens nettjakt på consignment shops in Nice har gitt nada og svada i søkeresultat...
Man har søkt på loppis, eller altså marche aux puces, second hand shopping, bric-a-brac og diverse diverse. Uten hell.
Så, enten sitter franske damer og gnikker og gnur på fjorårets sko og vesker eller så er det en frekk fransk motvilje mot å markedsføre slike butikker på nett...
Og ja, om noen vet om andre gode butikker, kafeer, museer - tips i vei! Fruen har ikke vært i byen siden hun var en skitten interrailer i t-skjorte og snekkerbukse. Muligens vil man nå være mer mottakelig for byens mondene charme og ikke ta tog til italienske Ventimiglia for billig vin og melon.
Garn- og sybutikker trenger man ikke tips om. For tiden er det jobb, jobb, jobb og intet ønske i det hele att om å drasse så mye som en stoppenål innenfor husets fire vegger. Kanskje...

påske


Påske...
- skiturer hvor en truer med å avgå ved døden i neste oppoverbakke
- skiturer hvor man møter dansker med kartmappe, spade og full opprustning for en uke i fjellheimen
- skiturer hvor man møter kvinner med pannebånd og bevisst avslappet ansikt for å unngå hvite
solrynker
- skiturer hvor Laika ligger langflat for å få hilst på så mange hunder som overhodet mulig samtidig som hun jafser i seg snø


 Påske
- pauser i solveggen med pulverkaffe og lokalt brygg
- sene kvelder med Geni, Ludo og de gode samtalene som alltid dukker opp når vi alle har kommet oss over internett-abstinensene
- den årlige lykken over å være på hytta, som i fjor, og året før det og stort sett alle år før det også.


Påske
- jakten på påskeegg, i år tvungent samarbeid mellom de søte små i form av kryssord
- mor som snoker i påskeeggene og savner den barnløse tiden hvor vi gav hverandre påskeegg som inneholdt  litt annet enn sukkerbomber

Og så reiser vi hjem med skittentøy og soleksem, men uten ski. For de kan man alltids håpe å få brukt en helg i løpet av våren ( etter 17.mai ). Og Fruen har dyrt og hellig sverget å ikke traske rundt i bikini på fjellet ettersom man tross alt kanskje kan møte noen man har sett før...

onsdag 4. april 2012

teselskap



Kanskje er dette årsaken til den voldsomme begeistringen for gult og orange?
Men i så fall burde man vel oppvist et snev av hekleinteresse også?

Pene er de ikke, knapt nok styggpene. Men det er rart med det, saker og ting man ville løpt skrikende forbi på et loppemarked dras frem fra hyttas hjørneskap påske etter påske. Til stor glede for de som har vokst opp med dette og  mindre glede for de som har  kommet inn i systemet noe senere.